De første til å oppnå en høyere fagskolegrad gjennom enkeltmoduler

Før du skal få lese mer om hva gutta har gjennomført sammen, skal du få bli litt bedre kjent med hver av dem.

Erling Brøste (35) kommer fra Nordlia og valgte teknisk allmennfag på videregående.

– Da startet reisen i industrien som TAF-lærling hos Topro fra 2006 og frem til 2010. Jeg tok fagbrev som verktøymaker, sier Brøste.

Videre gikk ferden inn i Forsvaret og Bardufoss. Der var han våpentekniker i ett år.

– Deretter gikk turen til Raufoss Offshore, før jeg startet i Nammo i 2018, sier Brøste.

I Nammo har han jobbet som CNC-operatør, prosessoperatør, vært arbeidsleder og nå ett halvår som gruppeleder for prosessoperatørene i rakettmotorfabrikken.

Fra fisk til rakett

Andreas Teigen (36) er tilflytteren i kvartetten. Han er opprinnelig fra Kvinnherad i Vestland fylke, men har nå bodd på Toten i 13 år.

– Jeg valgte byggfag på videregående og hadde en sidejobb som røkter i fiskeoppdrettsbransjen. Der jobbet jeg også en periode fulltid, før jeg bestemte meg for å studere mer, sier Teigen.

Han tok påbygg, før han flyttet videre til Gjøvik for å studere geomatikk.

– Jeg jobbet samtidig hos Skeidar en stund, men da jeg ble far ønsket jeg mer jobb og bedre lønn. Det førte meg inn i industrien på Raufoss, sier Teigen.

Han jobbet først hos Raufoss Aluminium og pakkeavdelingen der, før han i 2017 søkte seg til Nammo.

– Her i Nammo startet jeg jobben som operatør og fikk tatt fagbrev i produksjonsteknikk. Deretter startet jeg som kontrollør, og så videre som arbeidsleder i rakettmotorfabrikken, sier Teigen.

Han har landet godt på Toten, hvor han har kone, tre barn og hus på Lena.

Industrikar fra Hunndalen

Joakim Børresen (40) fant veien til industrien tidlig. Han gikk på «mekken» på videregående og tok fagbrev som automatikkmekaniker. Deretter tok han påbygg, før han var et år i militæret i Bardufoss.

Tilbake i regionen fikk han jobb hos Kongsberg Automotive i industriparken på Raufoss.

– Der jobbet jeg som operatør og kjørte maskiner ute i montasjeavdelingen, sier Børresen.

Samtidig fikk han stadig høre om mulighetene i Nammo gjennom venner og bekjente.

– Jeg ble anbefalt å søke meg dit, sier Børresen.

Reisen i Nammo har vært på mekanisk siden 2011. Han har tatt fagbrev som CNC-operatør, jobbet som prosessingeniør og er i dag gruppeleder for IHM (In-House-Maskinering).

Familiært valg

Mikael Strandvik (36) fra Tobru valgte først byggfag på videregående, men valgte å gå over til IT. Der tok han fagbrev som IT-driftstekniker.

Han har en far som jobber i Nammo og i 2010 hadde han lagt inn et godt ord for sønnen sin.

– Jeg fikk muligheten oppe i Svartåsen, hvor jeg jobbet med kuler og krutt. Deretter ble det et år i militæret i Bardufoss med artilleri, før det ble tilbake til industrien på Raufoss, sier Strandvik.

I Nammo har han jobbet i pressverket, drevet med CNC-maskinering, lakkering, malt toaletter og i dag er han en prosessingeniør ved overflatebehandlingsavdelingen.

– Her i Nammo har jeg også fått tatt fagbrev i produksjonsteknikk, sier Strandvik.

Modulmestere

I januar 2021 tok de valget om å studere mer. Valget falt på Fagskolen Innlandet og deres modultilbud.

– Jeg var veldig nysgjerrig og hadde lyst til å gå på fagskole. Modulene passet godt inn i livet med små unger på hjemmebane. Det var krevende å si ja til en deltidsutdanning, men modulene ga muligheten til å i større grad velge tid og tempo selv, sier Børresen og legger til:

– Hvis privatlivet tilsa at en modul måtte vente, så var det en mulighet.

Familiesituasjon har vært førende for valget av moduler for flere av dem.

– Jeg valgte moduler på grunn av familiesituasjonen. Hvis du visste at du ikke hadde tid en periode, så kunne du «stå over» modulen da og ta den senere, sier Teigen.

Det å ta korte moduler var i tillegg en fin måte å komme i gang med utdanning igjen.

– Jeg følte på en litt dårlig selvtillit inn i skolen, etter en litt tøff opplevelse sist. Jeg følte at moduler kunne være en fin inngang for meg. Jeg kunne velge bare fag jeg ønsket, sier Brøste.

Viktig kompetanse

I tillegg har modulene gitt viktig kompetanse inn i arbeidshverdagen.

– Jeg har nå fått en jobb som krever mer kompetanse. Så det var et tydelig ønske fra lederen min at jeg skulle ta mer utdanning. Samtidig var jeg klar og har egentlig alltid hatt lyst til å lære mest mulig selv også, sier Strandvik.

Med 120 studiepoeng og fullført fagskolegrad, føler de at innsatsen har vært vel verdt.

– Alle modulene har vært relevant opp mot arbeidshverdagen. Fra alt vi har vært innom kan man ta ut noe, for så å bygge bro mellom det som skjer på jobb og teorien fra skolen. Samtidig har vi vært heldige som har vokst inn i stillinger som har krevd mer kunnskap og kompetanse, sier Børresen.

Minnerik tid sammen

Etter fullført grad sitter de fire igjen med mange gode minner fra de fem årene med moduler.

– Det har vært mange kule opplevelser. Studietur til Kongsvinger, Åndalsnes og Ålesund blant annet. Vi har vært heldig å få møte folk fra ulike bedrifter og andre deler av landet, sier Brøste og fortsetter:

– Spesielt bra har jo samholdet mellom oss i denne kvartetten vært. Det har vært veldig viktig for motivasjonen gjennom de ulike modulene. Det hadde kostet mye mer å gjøre dette alene. Det å være et team har vært gull verdt.