Fagskolene får en nøkkelrolle i Norges neste utdanningsløft

Valgkampen er godt i gang, og Støre slår fast at fagskolene får en nøkkelrolle i å møte fremtidens kompetansebehov. For Fagskolen Innlandet er ikke dette en fremtidsvisjon. Det er hverdagen.

– Vi ser at behovene i arbeidslivet endrer seg raskt. Fleksible studieløp, tett samarbeid med arbeidslivet og kontinuerlig kompetansebygging er ikke noe vi skal starte med, det er noe vi driver med hver dag, understreker rektor Gard Tekrø Rolid, og fortsetter:

– Statsministeren understreker det vi ser hver dag. Bedrifter trenger fagfolk som har praktisk kompetanse og evne til å bygge på den når arbeidsoppgavene endrer seg. Det er nettopp dette vi
tilbyr ved Fagskolen Innlandet.

Fra melding til handling

Regjeringen la i år frem stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid», hvor fagskolene får bedre finansiering, flere plasser, større frihet og får bygge den yrkesfaglige søylen opp til nivå 6 og 7 (bachelor- og masternivå) i kvalifikasjonsrammeverket. Det gir yrkesfaglig utdanning en tydelig plass i
utdanningssystemet. For Fagskolen Innlandet betyr det at studentene i enda større grad får dokumentert og anerkjent sin kompetanse på linje med annen høyere utdanning.

– Dette er nye takter fra regjeringen; et gjennombrudd. For første gang sidestilles yrkesfaglig utdanning med universitets- og høyskolesystemet. Det gir studentene våre en tydelig plass og langt bedre karrierevei. Dette skaper optimisme blant fagarbeidere som ønsker å bygge videre på sin
kompetanse, sier Tekrø Rolid.

Pioner i fleksible løp

Et sentralt poeng i statsministerens kronikk er behovet for å sikre at fagarbeidere kan oppdatere kompetansen uten å måtte gå tilbake til skolebenken på heltid. Her kommer fleksible studieløp inn.

– Våre studenter er i stor grad voksne som ønsker å bygge videre på det de kan. Vi gir dem muligheten til å kombinere jobb og utdanning, og dermed blir kompetanseheving ikke et avbrekk fra yrkeslivet, men en integrert del, sier Tekrø Rolid.

For en region som Innlandet, med blant annet sterke industrimiljøer, betyr dette bedre forutsetninger for å tilby relevante utdanninger, og dermed bedre muligheter for å sikre lokal kompetanse.

Kompetanse som konkurransefortrinn

Både NAVs bedriftsundersøkelser og NHOs kompetansebarometer viser en tydelig trend; det er stor etterspørsel etter fagkompetanse. At regjeringen nå setter fagskolene i sentrum av utdanningspolitikken, er ikke bare en investering i utdanning, det er en investering i verdiskaping og norsk konkurransekraft.

– Når statsministeren peker på kompetanse som Norges viktigste konkurransefortrinn, så er vi trygge på at vi er en del av løsningen. Vi vet at studentene våre raskt omsetter utdanning til verdiskaping, og det er dette utdanningsløftet egentlig handler om, poengterer Tekrø Rolid.

Flere unge velger yrkesfag

Støre peker på at vi i år har den høyeste andelen søkere med yrkesfag som førstevalg i videregående skole noensinne. Flere unge vil gå yrkesfagveien, og de trenger attraktive videre utdanningsløp.

– Vi ser at fagskolen blir et naturlig neste steg for mange unge som ønsker å kombinere praktiske ferdigheter med videre utdanning. At flere velger yrkesfag, er en god nyhet for norsk næringsliv, og vi har en nøkkelrolle i å gi disse muligheten til å utvikle seg videre, sier Tekrø Rolid.

Framtida bygges på fagfolk

Fagskolen Innlandet er allerede en viktig samarbeidspartner for industri, helse, landbruk og teknologi i regionen. Nå styrkes rollen ytterligere.

– Dette utdanningsløftet er avgjørende for å sikre at både unge og voksne får muligheten til å utvikle seg hele livet, og for å gi arbeidslivet kompetansen som trengs. Vi skal aktivt bidra til dette nasjonale løftet. Det ansvaret tar vi, sier Tekrø Rolid.