Fra fagskole til statsforvalteren – fikk jobb med ny kompetanse

Eirin Sophie Trannum er 34 år, opprinnelig fra Lillehammer, og bor i dag i Søndre Land med mann og barn. Den ferske «statsforvalteren» har en uvanlig bred kompetanse.

Eirin har vært innom skogfag, utdannet seg til apotektekniker, tatt agronomutdanning, bachelor i spesialpedagogikk og startet på en master i bærekraftig landbruk. I tillegg kommer praktisk erfaring fra eget småbruk og flere år som landbruksrådgiver i Østre Toten kommune.

– Jeg har egentlig ikke noen tradisjonell landbruksbakgrunn, men har alltid vært interessert i matproduksjon. Samtidig har teknologi alltid vært noe jeg syntes er spennende, sier hun.

Denne allsidige bakgrunnen skulle etter hvert bli avgjørende.

Tett på naturen

På fritiden er Eirin ikke langt unna det hun jobber med daglig. Hjemme driver nemlig familien med hund og kennel, og hundekjøring er en stor del av hverdagen.

Selv har hun kjørt hundeløp siden hun var 17 år, og interessen har blitt en del av familielivet.

– Vi har fire kenneler her oppe, så det er litt liv, sier hun og ler. Og barna er med.

– De er ni og elleve år og har begynt å kjøre selv. Det har blitt en livsstil for oss alle.

Hverdagen veksler mellom hjemmekontor med utsikt over Randsfjorden, og arbeidsdager ute i felt, med betydelig reiseaktivitet rundt i Innlandet i jobb.

Behov for ny kompetanse

Som landbruksrådgiver ble Eirin raskt introdusert for nye problemstillinger, spesielt knyttet til kartdata, analyser og bruk av teknologi i forvaltningen.

– Vi hadde en GIS-rådgiver som trengte hjelp, blant annet med bruk av drone. Da ble det tydelig at dette var kompetanse vi manglet.

GIS (geografiske informasjonssystemer) er et sentralt verktøy i både landbruk og offentlig forvaltning. Det brukes til å analysere arealbruk, miljøtiltak og ressursforvaltning. Når det kombineres med dronebasert datainnsamling, åpner det for mer presis og effektiv oppfølging.

Da hun fikk høre at Fagskolen Innlandet hadde en modul innen presisjonslandbruk og grønn teknologi, var valget enkelt.

En annen måte å lære på

For Eirin ble møtet med fagskole noe annet enn hun var vant til fra tidligere studier.

– Det er en veldig praktisk tilnærming til undervisning, som gjør at flere kan lykkes. Du sitter ikke bare og leser. Du er ute, du tester, flyr drone og jobber med konkrete oppgaver. Det gjør det både relevant og motiverende.

Hun peker på at utdanningen er krevende, men på en annen måte.

– Det er ikke noe mindre jobb enn andre studier. Men det er mer koblet til det du faktisk skal drive med.

Sommeren gikk med til dronekjøring.

– Jeg fløy og fløy og fløy. Og så begynte jeg å bruke det aktivt i jobben. På befaringer og i oppfølging av saker. Du får et helt annet oversiktsbilde.

Droner brukes i dag blant annet til å overvåke avlinger, kartlegge skogskader og dokumentere miljøtiltak. De gir rask tilgang til detaljerte data og kan effektivisere arbeidet betydelig.

Tok med kompetansen videre

Etter noen år i kommunen søkte Eirin seg videre og fikk jobb hos Statsforvalteren, hvor hun i dag jobber med tilskuddsordninger, plantehelse og regionale miljøprogram.

Samtidig har hun vært med på å dra i gang noe nytt.

– Jeg spurte tidlig om det fantes en dronegruppe. Det gjorde det ikke. Så nå har vi etablert en tverrfaglig gruppe på tvers av fagområder.

Gruppen jobber med å ta i bruk drone og data på områder som vannforvaltning, skog og jordbruk.

– Vi er i oppstartsfasen, men vi har fått på plass utstyr. Nå handler det om å bygge kompetanse. At vi som statsforvalter er en av de første i Norge som har etablert en sånn gruppe, synes vi er litt gøy.

Hun mener utdanningen ved Fagskolen Innlandet spilte en rolle da hun fikk jobben.

– Det at jeg hadde gått på fagskolen, la de faktisk vekt på i prosessen.

Eirin peker på at kompetanse innen presisjonsteknologi og dronebruk fortsatt er relativt ny.

– Det utvikler seg veldig fort, og det er ikke så mange som har erfaring ennå. Vi snakket en del om det i intervjuet, og spesielt den drone-delen var nok litt utslagsgivende.

Vil lære mer

Selv er hun ikke ferdig.

– Dette er ikke det siste fagskolestudiet jeg tar.

– Jeg liker å lære nye ting. Spesielt når jeg kan kombinere teknologi med noe praktisk.

I en arbeidshverdag der datamengdene øker og teknologien utvikler seg raskt, mener hun denne kombinasjonen blir stadig viktigere.

– Vi må forstå hva vi gjør. Det holder ikke bare å bruke verktøyene. Vi må bruke dem riktig.

En vei inn i noe større

Historien til Eirin viser hva som kan skje med riktig kompetanse på riktig tid. En modul ble inngangen. Resten har hun utviklet selv.

– Jeg vil absolutt anbefale fagskoleutdanning til andre. Spesielt for de som er i jobb og ønsker å utvikle seg videre.

Og kanskje er det nettopp der styrken ligger. I muligheten til å bygge videre steg for steg, tett på arbeidslivet, men med en god dose interesse og egeninnsats.