I hvor stor grad kan automatiserte inn- og utlastingsceller til malingslinjen for laminat bidra til forbedret produksjonseffektivitet, styrket arbeidsmiljø og økt lønnsomhet for moderne produksjon av vinduer og dører hos Dovista på Gjøvik?
I vårt hovedprosjekt har vi tatt utgangspunkt i et nytt automatiseringsanlegg på en bedrift hvor en av gruppedeltakerne arbeider. Bedriften hadde flere aktuelle prosjekter for oss, men vi landet på et prosjekt som inneholder flere viktige elementer i vår utdanning på fagskolen. Å arbeide med dette prosjektet er derfor veldig motiverende og spennende for alle i gruppa. Det har en høy grad av kompleksitet, samtidig som vi har begrenset tid til rådighet for det.
Prosjektår: 2026
Prosjektgruppe
- Rune Midtlyng
- Marius Holm Ulvan
- Tom Andre Gjerdingen Bjerke
- Trond Helge Lillevik
Vi skal:
- utarbeide et forprosjekt i samhandling med oppdragsgiver
- gjennomføre økonomiske vurderinger og investeringsanalyse som dokumenterer prosjektets kostnader, lønnsomhet og økonomiske bærekraft
- utføre risikovurdering basert på gjeldende forskrifter og standarder
- undersøke mulighetene for å dra nytte av industri 4.0 og 5.0 og samtidig samhandle med etablerte systemer
- undersøke mulighetene for sikring av korrekt håndtering av produkter ved innlasting i malingsanlegg
- undersøke mulighetene for sikring av korrekt håndtering og kvalitetskontroll ved utlasting fra malingsanlegg
- undersøke hvordan helse, miljø og sikkerhet kan påvirkes etter automatisering av anlegget
Metode:
Prosjektet har gitt oss en variert samarbeidsform der vi gruppevis har jobbet sammen under samlinger på skolen i tillegg til ukentlige møter. Noen av samlingene på skolen har vi benyttet til befaring ute hos oppdragsgiver og å intervjue lokale samarbeidspartnere for å støtte opp om våre tanker og løsninger. Utenom gruppemøter har vi jobbet selvstendig og to og to for mer spesifikke deler av fremdriftsplanen.
Vi har innledningsvis brukt mye tid på å finne et konsept for lossing av traller som kunne være økonomisk bærekraftig, godt gjennomtenkt og inneha minst mulig komplekse bevegelsesmønster. Gjennombruddet kom ved en befaring på et lager hvor utrangert utstyr ble lagret. Her finner vi noen traller utformet på en annen måte og vi kunne angripe losseprosessen med nye øyne.
Med et design vi ble fornøyde med startet prosjektet for alvor. For dokumentasjon har vi benyttet programmer som Eplan og Febdok i tillegg til relevante forskrifter, normer og standarder for elektriske installasjoner og merkesystemer. Dette inkluderer prosjektering av tavler med alt fra tilførselskurser til elektrisk opplegg for komponenter. Videre er prosjektet visualisert i Visual Component med bevegelsesmønster for enkelte komponenter. Vi har programmert styringssystemet i Siemens Tia Portal og vi har vurdert prosjektets økonomi. Vi har laget en detaljert funksjonsbeskrivelse av produktets ferd gjennom våre deler av anlegget. Dette er sammenfattet til en rapport som inkluderer risikovurdering og drøfting rundt våre valg og prosjektet i sin helhet. Vi går litt innom hva industri 4.0 og 5.0 er og hvilke valg som er gjort i prosjektet knyttet til disse tema, herunder arbeidsmiljø. Vi tar også for oss hvordan cybersikkerhet påvirker en slik installasjon og hvordan prosjektet kan bidra til innsamling av stordata for bruk i ERP-systemet.
Oppdragsgiver:
Les mer om oppdragsgiver på natre.no
Vi skal:
- utarbeide et forprosjekt i samhandling med oppdragsgiver
- gjennomføre økonomiske vurderinger og investeringsanalyse som dokumenterer prosjektets kostnader, lønnsomhet og økonomiske bærekraft
- utføre risikovurdering basert på gjeldende forskrifter og standarder
- undersøke mulighetene for å dra nytte av industri 4.0 og 5.0 og samtidig samhandle med etablerte systemer
- undersøke mulighetene for sikring av korrekt håndtering av produkter ved innlasting i malingsanlegg
- undersøke mulighetene for sikring av korrekt håndtering og kvalitetskontroll ved utlasting fra malingsanlegg
- undersøke hvordan helse, miljø og sikkerhet kan påvirkes etter automatisering av anlegget
Metode:
Prosjektet har gitt oss en variert samarbeidsform der vi gruppevis har jobbet sammen under samlinger på skolen i tillegg til ukentlige møter. Noen av samlingene på skolen har vi benyttet til befaring ute hos oppdragsgiver og å intervjue lokale samarbeidspartnere for å støtte opp om våre tanker og løsninger. Utenom gruppemøter har vi jobbet selvstendig og to og to for mer spesifikke deler av fremdriftsplanen.
Vi har innledningsvis brukt mye tid på å finne et konsept for lossing av traller som kunne være økonomisk bærekraftig, godt gjennomtenkt og inneha minst mulig komplekse bevegelsesmønster. Gjennombruddet kom ved en befaring på et lager hvor utrangert utstyr ble lagret. Her finner vi noen traller utformet på en annen måte og vi kunne angripe losseprosessen med nye øyne.
Med et design vi ble fornøyde med startet prosjektet for alvor. For dokumentasjon har vi benyttet programmer som Eplan og Febdok i tillegg til relevante forskrifter, normer og standarder for elektriske installasjoner og merkesystemer. Dette inkluderer prosjektering av tavler med alt fra tilførselskurser til elektrisk opplegg for komponenter. Videre er prosjektet visualisert i Visual Component med bevegelsesmønster for enkelte komponenter. Vi har programmert styringssystemet i Siemens Tia Portal og vi har vurdert prosjektets økonomi. Vi har laget en detaljert funksjonsbeskrivelse av produktets ferd gjennom våre deler av anlegget. Dette er sammenfattet til en rapport som inkluderer risikovurdering og drøfting rundt våre valg og prosjektet i sin helhet. Vi går litt innom hva industri 4.0 og 5.0 er og hvilke valg som er gjort i prosjektet knyttet til disse tema, herunder arbeidsmiljø. Vi tar også for oss hvordan cybersikkerhet påvirker en slik installasjon og hvordan prosjektet kan bidra til innsamling av stordata for bruk i ERP-systemet.
Oppdragsgiver:
Les mer om oppdragsgiver på natre.no
Prosjektår: 2026
Prosjektgruppe
- Rune Midtlyng
- Marius Holm Ulvan
- Tom Andre Gjerdingen Bjerke
- Trond Helge Lillevik