Gamle skoleerfaringer trenger ikke avgjøre hva du kan lære

Å begynne på en utdanning innebærer å finne seg til rette i en ny rolle. For noen er det først og fremst spennende. For andre kan møtet med matematikk, regnskap eller andre fag vekke minner om en skoletid som ikke alltid var så enkel.

– For noen kan det kjennes sårbart å begynne på skolen igjen. Du kan være trygg og erfaren i jobben, men usikker på hvordan du vil mestre et fag du har strevd med tidligere. Da kan det kreve mot å stille spørsmål og vise at det er noe du trenger hjelp til, sier Sagen.

Han underviser ved Fagskolen Innlandet og har nylig forsvart en doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Avhandlingen tar for seg foreldres og læreres betydning for barns læring i de første skoleårene. En sentral del handler om lærende tankesett.

Troen på at ferdigheter kan utvikles

Et lærende tankesett innebærer en forståelse av at ferdigheter kan utvikles gjennom øvelse, gode arbeidsmåter og støtte. Et låst tankesett betyr at man oppfatter evnene som noe fast, som det er begrenset mulighet til å gjøre noe med.

Et barn som stadig hører hjemme at «matematikk ikke er noe for oss», kan begynne å oppfatte utfordringer i faget som tegn på at det heller ikke er noe barnet kan lære.

– Hvis du tenker at du uansett ikke kan bli bedre, kan det bli vanskelig å finne motivasjon til å prøve. Men du trenger ikke være sikker på at du får til en oppgave for å ha tro på læring. Du kan tenke at «dette er vanskelig for meg nå», og samtidig være åpen for at det kan bli lettere med øving og hjelp.

Han understreker at det er rom for å anerkjenne at læring ofte er krevende, og at mennesker har forskjellige forutsetninger.

– Ikke alle kan bli like gode som Messi, uansett hvor mye de trener. Vi har ulike utgangspunkt, og både tempo og hvor langt vi kommer, vil variere. Samtidig trenger du ikke bli verdens beste for at det skal være verdifullt å utvikle ferdighetene. I undervisningen er jeg opptatt av hva den enkelte kan lære videre, og hvilke arbeidsmåter og hvilken støtte som kan hjelpe.

I doktorgradsarbeidet har han undersøkt hvordan foreldre kan påvirke barns holdninger til læring. Han har utviklet og testet en digital intervensjon rettet mot foreldre, hvor de gjennom fire moduler får kunnskap om hvordan de kan møte barnas utfordringer, usikkerhet og feil på en måte som støtter læringen.

Og resultatene ser lovende ut. Barna til foreldrene som fikk tilbud om opplegget, viste i gjennomsnitt et mer lærende tankesett og bedre matematikkresultater enn barna i sammenligningsgruppen.

Arbeidet omfatter også forskning på hvordan man kan måle tankesett hos små barn, og på sammenhenger mellom lærernes arbeidssituasjon og elevenes utvikling.

Fellesnevneren er interessen for hva som påvirker menneskers forutsetninger for å lære.

Fra Rogaland til India

Espen kommer fra Sandnes og begynte å arbeide som lærervikar etter videregående. I utgangspunktet en løsning for å tjene penger til å reise, men erfaringene fra klasserommet skulle vise seg å bli viktige.

Senere tok han en bachelorgrad i økonomisk-administrative fag, og mellom bachelor- og masterstudiene brukte han to år som frivillig lærer ved en internatskole i India.

Der underviste han elever i ulike aldre, var fotballtrener og hadde ansvar for ungdommer som bodde på skolen. Oppholdet ga et innblikk i hvor sterkt foreldrenes forventninger kunne påvirke barnas holdninger til skole og prestasjoner.

– Jeg opplevde flere ganger at det foreldrene hadde sagt, veide tungt for elevene, også når jeg som lærer prøvde å formidle noe annet. Det gjorde inntrykk hvor stor betydning foreldrene kunne ha.

Under masterstudiene ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger møtte han en foreleser som introduserte forskning på lærende tankesett.

Kunne man påvirke barns læring ved å endre måten foreldrene møtte dem på? Og ville det ha større betydning dersom man startet allerede i de første skoleårene?

Det ble starten på et forskningsarbeid som etter hvert utviklet seg til en doktorgrad.

– Det var forskningen jeg hadde lyst til å drive med. Jeg hadde ikke noe spesielt mål om å få en doktortittel, jeg syntes bare problemstillingen var veldig interessant.

Doktorgraden er fullført, men interessen for både forskning og undervisning er fortsatt stor. Det er likevel møtet med studentene og selve undervisningen han trives aller best med.

– Jeg synes det er gøy å forske, men enda artigere å undervise.

Det var også hovedgrunnen til at han valgte å flytte fra Rogaland til Gjøvik og en lærerstilling ved Fagskolen Innlandet.

En annen virkelighet

Studentene ved fagskolen har et annet utgangspunkt enn barna i forskningen. Mange har lang arbeidserfaring og fagkompetanse, og flere kombinerer utdanningen med jobb og familie.

– I doktorgraden har jeg undersøkt læring hos barn i de første skoleårene, men mye av forskningen på lærende tankesett er gjort blant ungdommer og studenter i høyere utdanning. Det er denne bredere forskningen, sammen med egne erfaringer fra undervisning, jeg er opptatt av å bruke på fagskolen.

En fagarbeider kan ha høy status og trygghet på arbeidsplassen, men likevel oppleve at selvtilliten svekkes når han kommer på skolen igjen. Særlig hvis tidligere erfaringer ikke var så gode.

Sagen peker på at den første tiden kan være krevende. Studentene skal bli kjent med medstudenter og lærere, finne tilbake til studieteknikken og ta inn mye nytt fagstoff på kort tid. For noen kan overgangen bli større enn de hadde trodd.

– Det er lett å sammenligne seg med andre. Noen medstudenter kan allerede deler av stoffet, eller ser ut til å forstå det raskere, og da kan man begynne å tvile på seg selv. Men vi kommer med ulike erfaringer og forkunnskaper. At andre forstår noe raskere, betyr ikke at du ikke kan lære det. Det er jo nettopp derfor man begynner på fagskolen, for å lære noe man ikke kunne fra før.

Han mener det er ting å hente på å gjøre studentene trygge på læringsprosessen. Det kan handle om hvordan lærerne møter spørsmål og feil, hvordan man snakker om utfordringer, og hvordan nye studenter forberedes på det som venter dem.

Mer enn å lære et nytt fag

For Sagen handler det i grunnen om hvordan vi møter mennesker som forsøker å utvikle seg, noe han selv har vært opptatt av gjennom voksenlivet. Reisene rundt i verden og interessen for hvordan mennesker tenker og handler, har bidratt til å forme både forskningen og ham selv som lærer.

For fagskolene er problemstillingen interessant i et større perspektiv.

– Høyere yrkesfaglig utdanning skal gi mennesker mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele arbeidslivet. For å lykkes med det må vi ikke bare tilby gode og relevante studier, men også forstå hvilke erfaringer, forkunnskaper og forventninger studentene tar med seg inn i undervisningen.

Særlig når mange har vært borte fra skolebenken i en årrekke.

– Jeg håper studentene får oppleve at de har mye å bygge videre på, og at tidligere skoleerfaringer ikke trenger å avgjøre hvordan det blir denne gangen. Det å oppdage at man mestrer noe man tidligere strevde med, kan bety veldig mye.

Og kanskje er det noe av det viktigste skolen kan bidra med. Ikke bare å gi studentene ny kompetanse, men også hjelpe dem å oppdage at de kan lære mer enn de selv trodde.