Industriens kompetansefond – en ny mulighet for industribedriftene

Et spleiselag for kompetanse

Industriens kompetansefond er etablert som en pilot-ordning for perioden 2025–2028. Staten stiller med 100 millioner kroner, mens Norsk Industri og Fellesforbundet har gått sammen om å forvalte midlene.

Målet er tydelig. Man skal gjøre det enklere for ansatte i industribedrifter med kompetansepåfyll. Gjennom fondet kan arbeidstakere få lønnskompensasjon når de tar korte utdanningsmoduler spesielt rettet mot industriens behov.

Relevans for bedriftene

– Denne ordningen gjelder ansatte i bedrifter som omfattes av Industrioverenskomsten, og dekker inntil to uker med fulltid videreutdanning, det vil si 75 timer. Det krever at utdanningen er under ordningen som støttes av Industriens kompetansefond, sier Ruth Laeskogen Hoff, avdelingsleder ved Fagskolen Innlandet.

For industribedrifter gir ordningen flere fordeler:

• Lavere terskel for kompetansepåfyll. Ansatte kan videreutdanne seg uten økonomisk tap.
• Bedre tilpasning til ny teknologi og grønn omstilling. Bedrifter får tilgang til oppdatert kunnskap som styrker konkurranseevnen.
• Økt attraktivitet som arbeidsgiver. Mulighet for lønnet etterutdanning.
• Samarbeid om riktige tilbud. Utdanningstilbudene utvikles i dialog med bedriftene, slik at de treffer konkrete behov.

Hva betyr dette for deg som arbeidsgiver?

For mange ledere kan det være krevende å balansere produksjonskrav med behovet for kompetanseutvikling.

– Med Industriens kompetansefond blir terskelen lavere. Bedriften får ansatte som oppdaterer seg på ny teknologi, samtidig som de beholder lønn og tilknytning til bedriften. Det gir merverdi fra dag én, fortsetter Laeskogen Hoff.

De ansatte tar med seg konkrete verktøy og kunnskap som raskt kan omsettes i forbedrede rutiner, smartere produksjonsprosesser og økt kvalitet. En investering som styrker bunnlinjen.

En unik mulighet til å styrke konkurransekraften

Kompetanse i dag er en like viktig ressurs som maskiner og råvarer. Bedrifter som satser på å heve kompetansenivået, står sterkere i møte med både automatisering, digitalisering og krav om grønn omstilling.

Industriens kompetansefond gjør det mulig å gi de ansatte utvikling uten å måtte velge mellom drift og læring.

– For arbeidsgivere betyr det at du kan tilby noe som både løfter og bygger lojalitet hos de ansatte. Bedriften viser at den satser på folka sine, og får en arbeidsstokk som er bedre rusta til å møte fremtidige krav i industrien, sier Bjørn Sigurd Svingen, som er industrimekaniker og leder i Fellesforbundet avd. 23 Raufoss Jern og Metall.

Svingen er godt kjent med ordningen, og dette er noe de har etterspurt lenge på vegne av sine medlemmer.

– Når ansatte kan fylle på med kunnskap uten å tape lønn, blir kompetanseutvikling en investering som både ansatte og bedrifter vinner på, avslutter Svingen, som nå håper av bedriftsledere finner sammen med fagforeningen for å se på mulighetene som ligger i ordningen.

Fagskolen Innlandet som samarbeidspartner

– Ved Fagskolen Innlandet ser vi store muligheter i kompetansefondet. Vi tilbyr allerede en rekke korte og fleksible moduler innen teknologi, ledelse og bærekraft, områder som er høyt etterspurt i industrien. Nå kan vi bygge videre på dette, sier Hoff Laeskogen.

I tett samarbeid med bedriftene kan man utvikle relevante moduler som kan benyttes gjennom fondet, tilrettelegge for fleksible studiemodeller – være seg nett- eller samlingsbasert. I tillegg kan man bistå med veiledning for bedrifter og ansatte i hvordan de kan søke støtte for å kombinere jobb med utdanning.

– Industriens kompetansefond representerer et unikt løft for norsk industri. Nå kan ansatte fylle på med kunnskap uten å tape lønn, dette vinner både ansatte og bedrifter på!

– Vi oppfordrer derfor bedrifter til å ta kontakt for å utforske hvordan vi sammen kan bruke ordningen til å styrke kompetansen i Innlands-industrien, avslutter Hoff Laeskogen.