Isdal jubler for ny utdanning: – Må være den første av sitt slag

I januar 2024 gjestet Isdal Fagskolen Innlandet og holdt foredrag. Han har jobbet nesten hele sin karriere med voldsutøvere, og er blant de i Norge som er lengst fremme med sitt arbeid rundt nettopp det med ivaretakelse av hjelperen. Han har også gitt ut boken «Medfølelsen pris», som utgjør et viktig bidrag til pensum i den nye utdanningen.

Det var under besøket i 2024 at praten om en egen utdanning innen denne tematikken ble aktualisert.

– Isdal spurte om vi hadde mulighet til å starte en utdanning på dette emnet, og slik startet reisen frem til der vi er i dag. Nå er vi klare til første runde med utdanningen som har fått navnet «Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø», sier Dorte Ørud Grindvoll, lærer i helsefag ved Fagskolen Innlandet.

Strålende fornøyd

Det at utdanningen nå er klar for søking, får Isdal til å juble.

– Det er fantastisk. Det er nødt til å være den første av sitt slag i verden tror jeg. Det er utrolig gøy at denne utdanningen nå er klar, sier Isdal som har vært med som rådgiver under utviklingen.

– Hvorfor er dette en viktig utdanning?

– Det er to sider ved det. Statistikken viser at de som etter min erfaring har det tyngst og farligst, er de som jobber med mennesker. Helse- og sosialarbeidere vinner sykemeldingsstatistikken i Norge hvert år. Det sier at det er noe med rammene for disse jobbene som er utfordrende, sier Isdal og fortsetter:

– Selvfølgelig skal vi være opptatt av helse- og sosialarbeidernes helse. Når ansatte blir syke av jobben, blir det kostbart. Dette må kunne forebygges.

Så til den andre siden.

– Når de som skal hjelpe mennesker begynner å bli preget av jobben sin, hvem rammer det? Jo, de som de skal hjelpe. Pregede hjelpere, blir dårlige hjelpere, så dette er en utdanning for hjelperens egen del, men også like mye for de som skal motta hjelpen, sier Isdal.

– Bedring

Isdal er klar på at sykestatistikken er spesiell for de som jobber med mennesker, men at den ikke har blitt tatt nok på alvor.

– Dette må utfordres videre, ses på og forstås bedre. Derfor er det ekstra bra at det nå kommer en utdanning som skal bidra til forebygging hos de profesjonelle hjelperne ute i samfunnet, sier Isdal.

– Hva sier din erfaring om kompetansen ute i arbeidslivet på dette området utdanningen går på? 

– Den er i bedring og utvikling, og det er jeg glad for. Når jeg startet å snakke om helserisiko for hjelperne for 30 år siden, var det ingen forståelse i det hele tatt, sier Isdal og fortsetter:

– Denne delen av arbeidet har ikke vært tema i noen av utdanningene for hverken psykologer, vernepleiere, sykepleiere og lignende. Generelt har det ikke blitt sagt noe særlig om hvordan jobben påvirker oss gjennom disse ulike utdanningene.

Det er for Isdal svært overraskende.

– Dette er mennesker som møter vold, trusler, traumer, sykdom, død, fattigdom, ensomhet, elendighet hver dag, det er åpenbart at det påvirker. Hvis det ikke tas på alvor, blir man syk. Derfor er denne nye utdanningen så viktig.

Tydeligere lovverk

Isdal trekker også frem endringene i arbeidsmiljøloven og at de nye presiseringene omkring det psykososiale miljøet på arbeidsplassen gjør utdanningen enda mer relevant.

– Vi har nå en arbeidsmiljølov som er mer tydelig. Loven ble laget for en klassisk fabrikkarbeider, men er nå i endring. Den største ansattgruppen i landet, de som jobber med mennesker, blir nå sett i større grad, sier Isdal og fortsetter:

– De nye retningslinjene for det psykososiale miljøet krever at arbeidstaker skaffer seg ytterligere kompetanse. Der mener jeg at denne utdanningen passer perfekt.

Utdanningen

«Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø», går over 12 uker og gir 10 studiepoeng. Gjennomføringen er nettbasert med samlinger. Søknadsfristen er satt til 23. august.

Studiet retter seg primært mot ansatte i helse- og oppvekstsektoren. Det er samtidig relevant for andre yrkesgrupper, samt tillitsvalgte og verneombud som arbeider i emosjonelt belastende sammenhenger.

Flere studenter fra samme arbeidsfellesskap i relasjonsyrker kan være en fordel med tanke på implementering av kompetansen på arbeidsstedet, men det er ikke et krav.