Når forsyningslinjene ikke lenger kan tas for gitt

Hva skjer når varene vi trenger ikke kommer? Når medisinen skal leveres helt hjem med strenge krav til temperatur og sikkerhet? Når fabrikken fortsetter å produsere etter at de ansatte har gått hjem, og når bilen har blitt en rullende datamaskin som sender store mengder informasjon?

– Det er noe av spennet når Fremtidens logistikk igjen samler studenter, fagfolk og næringsliv på NTNU, forteller Ruth Laeskogen Hoff, Espen Martinsen og Godfrey Mugurusi.

Laeskogen Hoff og Mugurusi har vært med i arbeidet siden starten. Det samme har logistikkmiljøet i Strategisk Ruteplan, som tidligere i år ble en del av Asplan Viak. Det lokale samarbeidet fortsetter med et større nasjonalt fagmiljø innen mobilitet, transport og analyse på laget.

Felles er ønsket om å løfte logistikkfaget og skape en arena der utdanning og arbeidsliv møtes.

– Programmet er eksempel på hvordan utdanning og arbeidslivet kan spille hverandre gode og vise hvordan samspillet styrker kompetansen til begge parter, sier programansvarlig Espen Martinsen.

Fra effektivitet til beredskap

Logistikk har lenge handlet om å redusere kostnader, korte ned ledetider og få varer effektivt fra A til B. Det gjør det fortsatt. Men verden rundt logistikkfaget har endret seg.

Geopolitisk uro, pandemi, cybertrusler og mer komplekse verdikjeder har gjort det nødvendig å stille flere spørsmål. Hvor avhengige er vi av at alle ledd fungerer som planlagt, og hvor mye robusthet trengs i systemer som gjennom flere tiår er blitt optimalisert for effektivitet?

Årets program begynner derfor et sted der konsekvensene blir svært konkrete.

Oberst May-Brith Valen-Odlo, logistikkinspektør i Hæren og sjef for Forsvarets skole for logistikk og understøttelse, viser hvordan Forsvaret planlegger når normalsituasjonen ikke kan tas for gitt. Martine Vold og Eirik Borge fra Coop Norge tar problemstillingen videre til en av våre mest samfunnskritiske verdikjeder. Hvordan sørger vi for at mat faktisk kommer fram når noe skjer?

Her kobles også utdanning direkte inn i problemstillingen. Vegar Solbrå fra Fagskolen Innlandet møter Valen-Odlo og student Kjetil Fiske fra Forsvaret til en samtale om hvordan operativ erfaring kan kombineres med ny logistikkkompetanse.

Når teknologien flytter grensene

Ane Emilie Wisløff-Høgestøl fra Farmasiet tar utgangspunkt i noe så konkret som å få medisinen helt hjem til kunden. Legemidler stiller andre krav enn en vanlig netthandelspakke. Temperatur, dokumentasjon, identifikasjon og sikker overlevering må fungere gjennom hele kjeden.

Hos Ragasco på Raufoss er problemstillingen en helt annen. Svein Rønning viser hvordan stadig større deler av produksjonen og internlogistikken automatiseres. Såkalte «lights out»-prosesser gjør det mulig å holde deler av fabrikken i gang også når mennesker ikke er til stede.

Praktiske eksempler er viktig for. Ambisjonen har hele tiden vært å gjøre logistikk relevant også for de som ikke arbeider direkte med transport eller vareflyt. Produksjon, ledelse, beredskap, teknologi og kompetanse henger stadig tettere sammen med hvordan verdikjedene bygges.

Bilen har blitt en del av datastrømmen

Dagen avsluttes med Arild Tjomsland fra Universitetet i Sørøst-Norge og Tor Indstøy fra Telenor. Gjennom «Lion Cage-prosjektet» har de undersøkt dataflyten fra moderne kjøretøy.

Hva sender egentlig bilen fra seg og hvem mottar informasjonen? Og hva betyr det når stadig flere transportmidler fungerer som mobile sensorer koblet til internett?

Problemstillingen berører logistikk, men også mobilitet, personvern, teknologi og nasjonal sikkerhet. Dermed bringer den dagen tilbake til utgangspunktet. Logistikk kan ikke lenger betraktes isolert.

Har bygget møteplassen over flere år

Da det første logistikkseminaret ble arrangert, var ambisjonen å synliggjøre logistikkmiljøet som finnes på Gjøvik og skape sterkere koblinger mellom studentene og arbeidslivet.

På Campus Gjøvik finnes et utdanningsløp som spenner fra høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet til bachelorutdanning i logistikkledelse ved NTNU. Rundt skolene ligger samtidig et næringsliv med industri, handel, transport og teknologimiljøer som arbeider med problemstillingene det undervises i.

– Det gir kraft til den opprinnelige ideen bak Fremtidens logistikk. Å samle folk som vanligvis sitter på hver sin side av bordet, og la næringsliv, rådgivere, utdanningsmiljøene og studentene diskutere de samme utfordringene, avslutter Laeskogen Hoff.