Studentene står ikke alene

Da fagskolene fikk krav om å etablere rådgivertjenester gjennom lov om høyere yrkesfaglig utdanning, valgte man å tenke bredere enn bare en støttefunksjon for studenter som allerede var i gang med studiet.

Studierådgiver Morten Arnesen forteller at skolen i stedet tok utgangspunkt i hele studentløpet.

– Vi valgte å se dette fra et studentperspektiv. Hva møter en person i det øyeblikket de vurderer å ta en utdanning hos oss, og fram til de er ferdige, forteller Arnesen.

Tanken var å bygge en tjeneste som følger studenten gjennom hele studietiden, ikke bare når eventuelle utfordringer oppstår.

– Vi så tidligere at enkelte studenter falt fra allerede de første ukene. Derfor ønsket vi å møte studentene tidlig og sørge for at de følte seg sett fra dag én.

Tilbake til skolebenken

En stor andel av studentene ved skolen er voksne. Snittalderen ligger på rundt 34 år. Mange har vært ute i arbeidslivet i flere år før de igjen begynner på studiet. Noen har også erfaringer fra tidligere skolegang som ikke nødvendigvis har vært positive.

Mange kombinerer studiene med full jobb og familieliv, og studiene er lagt opp nettopp for mennesker som allerede står i arbeid. Det gjør også behovet for god oppfølging større. Når studiehverdagen skal gå opp med andre forpliktelser, kan små utfordringer fort vokse seg større hvis man ikke får tak i dem tidlig.

– Mange studenter satt på skolebenken for 15-20 år siden, og flere har blandede skoleerfaringer, sier Arnesen.

Derfor handler mye av rådgivningsarbeidet i starten om å skape trygghet.

– Vi bruker tid på samtaler. Rett og slett forklare at dette går bra. Hvis studenten er motivert og villig til å legge ned innsatsen som kreves, så finner vi løsninger sammen.

Kartlegging

En viktig del av arbeidet skjer allerede ved studiestart. Alle heltidsstudenter ved skolen gjennomfører en kartlegging som gir et bilde av hvor de står faglig.

– Vi kartlegger digitale ferdigheter, lesing og skriving, norsk og engelsk, og ikke minst realfag som matematikk og fysikk. Etterpå tar vi en samtale med studenten for å se om det er behov for tilrettelegging, forklarer Arnesen.

Kartleggingen handler ikke om å teste studentene, men om å finne ut hvilke tiltak som kan gjøre studiehverdagen lettere.

– Noen trenger kanskje litt ekstra oppfølging i starten. Andre trenger hjelp til struktur eller studieteknikk. Poenget er å tilpasse tiltakene til den enkelte.

Arnesen oppfordrer studentene til å ta kontakt tidlig dersom noe blir vanskelig.

– Problemer forsvinner sjelden av seg selv. Jo tidligere vi kan ta tak, jo enklere er det å finne gode løsninger.

Synlighet

De tre rådgiverne er bevisste på å være til stede der studentene er. Terskelen for å ta kontakt skal være lav.

– Vi er synlige rundt på skolen, spesielt ved studiestart. Studentene skal kunne stikke bortom og ta en prat, sier Arnesen.

Rådgivertjenesten har ulike roller. Noen jobber med faglig oppfølging og tilrettelegging, mens andre har kompetanse innen helse og studentvelferd.

Taushetsplikt

For mange kan det være vanskelig å oppsøke hjelp. Derfor er det viktig at studentene opplever rådgivertjenesten som trygt.

– Når du kommer til oss, så skal du vite at dette er konfidensielt. Vi har taushetsplikt, og det skal være helt trygt å ta kontakt.

Studentene kan også velge hvordan de vil møte rådgiverne.

– De kan stikke innom, ringe, sende e-post eller booke en samtale digitalt. Noen ønsker et fysisk møte, andre foretrekker Teams. Det viktigste er at det er enkelt å ta kontakt.

Små samtaler kan gjøre stor forskjell

Arnesen forteller at utfordringene studentene kommer med kan være svært forskjellige. Noen handler om fag og progresjon, andre om livet utenfor studiene.

– Livet skjer jo ved siden av studiene. Det kan være alt fra personlige utfordringer til behov for mer tilrettelegging. Sammen finner vi løsninger som gjør at studenten kan fullføre.

En trygg start på studiet

For mange voksne studenter kan det å starte på en utdanning være et stort steg. Ikke bare faglig, men også personlig. Nettopp derfor er rådgivertjenesten en viktig del av studenthverdagen ved Fagskolen Innlandet. Målet er enkel, flere skal komme i mål med utdanningen de har startet på.

– Dette er høyere yrkesfaglig utdanning, og det krever innsats. Men hvis du er motivert og villig til å legge ned arbeidet som skal til, så kommer dette til å gå bra. Og du står ikke alene, avslutter Arnesen.