– Der kvalitetsarbeidet stopper hos Nokut, fortsetter fagskolene
Leder i Nasjonalt fagskoleråd og spesialrådgiver i LO, Arvid Ellingsen, var klar i talen under HØYs årskonferanse på Gjøvik i samarbeid med Fagskolen Innlandet. Han legger ikke skjul på at Nasjonalt fagskoleråd ønsker en kraftig opptrapping av fagskolestudenter og økt anerkjennelse for sektoren.
– Jeg forstår ikke hva regjeringen gjør. I forrige fagskolereform opplevde jeg gode prosesser, der det på forhånd ble satt ned et partssammensatt utvalg. Nå er det mangel på tilsvarende prosess, og løsningene skal helst klekkes ut i et lukket rom, sier Arvid Ellingsen og fortsetter:
– Vi aner rett og slett ikke hva de legger frem i den kommende stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning. Nasjonalt fagskoleråd håper derfor vi kan få en dialog om dette før regjeringen konkluderer.
Tilhørere fra blant annet fagskolesektoren, HK-dir, Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt Fagskoleråd, ONF, NOKUT, og Fleksibel utdanning Norge, fikk tydelig beskjed fra scenen.
– Vi jobber for å bygge yrkesveien helt til topps, og vil ha en kraftig opptrapping til hundre tusen fagskolestudenter innen 2050, sier Ellingsen og viser til innspill til den nye stortingsmeldingen som ifølge regjeringen blir lagt fram for Stortinget senest våren 2025.
Nytt fra Nasjonalt Fagskoleråd
Til tross for mangel på dialog, presiserer Ellingsen at han forventer at meldingen tar for seg fagskolenes egenart, fullfører arbeidet med yrkesveien og inneholder en konkret plan for opptrapping med påfølgende finansieringsmodell.
En fagskolesektor som ikke skal akademiseres, men hensynta sin historiske bakgrunn og fokus på arbeidslivsrelevans. Og en kvalitet i leveransen som matcher alle.
– Der kvalitetsarbeidet stopper hos Nokut, fortsetter fagskolene, sier Ellingsen.
En kvalitet han mener ikke står noe tilbake fra eksempelvis Universitetene. Snarere tvert imot.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
Innplassering på et høyere nivå i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er fortsatt kampsak, og hvor en parallellstruktur er å foretrekke, en struktur som ivaretar den nevnte egenarten - den ene basert på forskning, mens fagskolene er erfaringsbaserte.
– Norge er i en bakevje. De fleste Europeiske land opererer allerede med et todelt høyere utdanningssystem hvor universitetene lever side om side med institusjoner med klar yrkes- og profesjonsretning, sier Ellingsen.
Han var også klar på at regjeringen økonomisk nå må støtte opp under sine ambisjoner og balansere modellen opp mot fullfinansierte studieplasser. Det er ikke prosjektmidler på toppen som skal finansiere skolene.
– Regjeringen må ha en opptrappingsplan som imøtekommer kompetansebehovet vi ser i arbeidslivet, sier Ellingsen og oppfordrer regjeringen til dialog for å få innspill fra sektoren i det videre arbeidet.