Fagskolene som en del av Norges totalberedskap
Hvordan kan fagskolene bidra til at Norge står sterkere i møte med kriser, naturkatastrofer og krig? Under Arendalsuka deltok rektor Gard Tekrø Rolid ved Fagskolen Innlandet i en debatt om nettopp dette. For når det smeller, da trenger vi praktikerne.
Totalberedskap – hva handler det om?
Totalberedskap er summen av alle ressurser samfunnet kan stille opp med når krisen rammer – militært, sivilt, offentlig, privat og frivillige. Målet er enkelt: Kritiske samfunnsfunksjoner som vann, strøm, transport, helse og kommunikasjon skal fungere, også når naturkrefter eller sikkerhetspolitiske hendelser setter oss på prøve.
Johan Marius Ly fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) trakk frem at beredskap krever samspill mellom sivilt samfunn, Forsvaret, næringslivet og frivilligheten, og at dette samarbeidet må være avklart og innøvd på forhånd.
For kommunene er det viktig å ha oversikt over ressurser og avtaler som kan mobiliseres raskt. Ikke minst en evne til å gjenopprette strøm, vei, vann og digitale tjenester for å begrense skader og skape trygghet. Erfaringene fra uværet Hans viste hvor viktig den lokale kunnskapen er, og ikke minst handlekraft når infrastrukturen svikter.
For konsekvensene er alltid lokale, og må håndteres der de inntreffer, når de skjer. Da er det fagfolkene man må sette sin lit til.
Næringslivet – først på plass
Julie Brodtkorb fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) beskriver sine medlemmer som «den første praktiske beredskapen», og de som ofte tar innledende risiko på vegne av andre.
– Når veier raser ut eller elver går over sine bredder, er det lokale entreprenører som bygger moloer, åpner veier og sikrer infrastruktur. Denne beredskapen bygger ofte på lokalkunnskap som går i arv, men som kan gå tapt dersom den ikke systematiseres, poengterer hun.
Brodtkorb understreket at det ikke handler om å innføre et nytt «beredskapsfag», men å sørge for at beredskapsforståelse blir en del av utdanningene som allerede finnes.
– En anleggstekniker som vet hvilken rolle han spiller når krisen rammer, eller en helsefagarbeider som er forberedt på å håndtere ekstraordinære situasjoner, står bedre rustet til å bidra når det gjelder, sier hun.
Fagskolenes rolle
Fagskolene er en naturlig del av totalberedskapen. Med flere enn 30 000 studenter årlig er skolene allerede en sentral leverandør av fagfolk som holder hjulene i gang.
For Fagskolen Innlandet sin del betyr dette å integrere beredskap i ordinære studieplaner gjennom scenarioer og risikovurdering. Det handler også om å utvikle etter- og videreutdanning i samarbeid med arbeidslivet, slik at kommuner og bedrifter får tilgang til korte, treffsikre utdanninger tilpasset deres behov.
– I tillegg har fagskolene en oppgave i å systematisere erfaringskompetansen. Den tause kunnskapen som entreprenører, helsearbeidere og andre fagmiljøer sitter på, men som ofte forblir uformell, fremhever Tekrø Rolid.
Et eksempel er utviklingen av et nytt studium i planteproduksjon i et beredskapsperspektiv, der klimaendringer og matberedskap står sentralt. Et annet er nærheten til Sivilforsvarets skole på Starum som åpner for gode muligheter til å utnytte øvingsfasiliteter og dele kompetanse.
Veien videre
Debatten i Arendal viste en bred enighet. Norge trenger mer systematisk arbeid med beredskap, og fagskolene er en del av svaret. Fagskolen Innlandet ønsker å bidra ved å styrke beredskapsperspektivet i utdanningene, tilby fleksible videreutdanninger og samarbeide tett med arbeidsliv, kommune og beredskapsmyndigheter.
– Totalberedskap er ikke et eget fag, men en kompetanse vi må bygge inn i alle fag, på samme måte som vi jobber med bærekraft, sier Tekrø Rolid, før han avslutter:
– Fagskolene utdanner fagfolk som i praksis sikrer at samfunnet fungerer – også når krisa rammer.