Fagskolene tar ansvar for kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning
På Arendalsuka deltok rektor ved Fagskolen Innlandet, Gard Tekrø Rolid, i en paneldebatt om hvordan kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning skal sikres, og hvordan den skiller seg fra universitets- og høyskoleutdanning. Diskusjonen viste tydelig at fagskolene selv er den viktigste faglige autoriteten på feltet, med sin nærhet til studentene, ansatte og arbeidslivet.
Studentenes læringsmiljø i sentrum
I debatten ble det slått fast at studentene må stå i sentrum for kvalitetsarbeidet. Tekrø Rolid understreket at fagskolenes styrke ligger i tett oppfølging og en praktisk tilnærming til læring. Studentene ved Fagskolen Innlandet møter lærere med solid fagkompetanse og erfaring fra arbeidslivet.
– Vi har etablert systemer hvor studentenes tilbakemeldinger raskt kan tas inn i undervisningen. På den måten sikrer vi at utdanningene er relevante og oppdaterte, og at vi raskt får tatt tak i eventuelle kvalitetsutfordringer, sa Tekrø Rolid under debatten.
Dette bidrar til et læringsmiljø hvor studentene føler seg sett og inkludert.
Kvalitet gjennom ansatte med faglig tyngde
For ansatte ved Fagskolen Innlandet er kvalitetsarbeid en naturlig del av hverdagen. Tekrø Rolid pekte på at fagskolene ikke bare skal levere undervisning, men også utvikle faget.
– Våre ansatte er tett koblet på arbeidslivet. Vi står ikke bare på utsiden og leverer et tilbud, vi skal være med på å definere innhold og standarden for hva høyere yrkesfaglig utdanning skal være, understreket Tekrø Rolid.
En annen rolle enn profesjonsutdanningene
Et viktig moment i debatten var å tydeliggjøre skillet mellom fagskolene og profesjonsutdanningene ved universiteter og høyskoler. Mens profesjonsutdanningene ofte har et lengre løp med sterk akademisk forankring, har fagskolene en kortere, mer praksisnær og fleksibel utdanningsmodell. Tekrø Rolid understreket at det ikke handler om konkurranse, men om å utfylle hverandre for å møte samfunnets behov for utdanning.
For studentene betyr det rask vei fra fagbrev og arbeidserfaring til høyere yrkesfaglig kompetanse. For arbeidslivet - tilgang på medarbeidere som kombinerer praktisk erfaring med oppdatert faglig kunnskap, skreddersydd til behovene hos bedriftene.
– Vi er ikke en konkurrent til akademiske utdanninger, men et nødvendig supplement. Sammen dekker vi hele bredden av kompetanse samfunnet trenger, sa Tekrø Rolid.
Sammen danner de to søylene et helhetlig utdanningssystem som gir fleksible veier for både studenter og arbeidsgivere.
Fagskolenes egenart
For nettopp fagskolenes egenart ligger i den nevnte nærheten til arbeidslivet, og evnen til å tilpasse seg raskt. Utdanningene er korte, yrkesrettede og bygget på praktisk erfaring, samtidig som de gir formell kompetanse på høyere nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i nettopp denne bakgrunnen.
Fagskolene er derfor en bro mellom fagarbeid og videre spesialisering, med studier som kan kombineres med jobb og familie.
– Vår styrke er at vi kan omsette kompetansebehov til konkrete studietilbud på kort tid. Det gjør fagskolene unike i utdanningssystemet, sa Tekrø Rolid.
En ressurs for regionen og arbeidslivet
De fleste fagskolene spiller også en nøkkelrolle for lokalsamfunnet. I Innlandet er skolen en viktig partner for kommuner, bedrifter og organisasjoner som trenger kompetanseheving.
Et eksempel den ferske «trepartspilotordningen», som er et samarbeid mellom regjeringen, Norsk Industri og Fellesforbundet. Her er målet å gi industriarbeidere mulighet til etter- og videreutdanning, ved at staten dekker deler av lønnen når ansatte får fri for å ta relevante utdanninger ved fagskolene.
Unik posisjon
Flere av diskusjonene under Arendalsuka bekreftet at fagskolene har en unik posisjon i utdanningssystemet. De er tett på studentene og arbeidslivet, og de tar selv ansvar for å sikre kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning.
– Vi er en del av løsningen! Når vi setter studentene og arbeidslivet i sentrum, skaper vi utdanninger med høy kvalitet og stor betydning, avsluttet Tekrø Rolid.