Fagskolenes læringsmodell peker ut en ny retning for arbeidslivet

– Verden går mot hybride modeller. Fagskolene har allerede tatt dette inn over seg, og jeg mener de ligger langt foran mange universiteter og høgskoler, sier Ørjasæter.

Ørjasæter underviser selv ved Høyskolen Kristiania og har fulgt utviklingen i arbeidslivet på nært hold i mange år. Denne erfaringen gjør henne tydelig i budskapet:

Norges omstillingsevne står og faller på om vi lykkes med å lære på nye måter – tett på arbeidslivet, i korte moduler og med praktiske problemstillinger som utgangspunkt.

Moduler treffer arbeidslivet bedre enn lange utdanningsløp

Fagskolenes modulbaserte modell får mye ros. For Ørjasæter handler det om fleksibilitet, relevans og tempo.

– En student på fagskolen lærer noe én uke, og bruker det i jobben uken etter. Det er en helt annen rytme enn mange akademiske utdanninger, der veien fra teori til praksis kan være lang, sier hun.

De korte modulene gjør også at arbeidstakere som står midt i arbeidslivet faktisk kan ta utdanning. Ifølge Ruth Laskogen Hoff, avdelingsleder for industriell teknologi og logistikk ved Fagskolen Innlandet, er dette avgjørende.

– Våre studenter har nesten alltid full jobb. Derfor må utdanningen fungere i kombinasjon med familieliv, skift og produksjon. Modulene gir dem muligheten til å ta ett fag, mestre det, og deretter bygge videre, sier hun.

Fagskolene som pedagogisk forbilde

Ørjasæter peker på noe hun mener deler av akademia må ta innover seg: Det tradisjonelle «forelesningssamfunnet» er på vei ut. Studentene møter opp sjeldnere, kjøper færre lærebøker, og bruker digitale verktøy på en helt annen måte enn før.

– Fagskolene har koblet teori og praksis på en måte som gjør læringen relevant med en gang. Det er her høyskolene og universitetene må hente inspirasjon, ikke motsatt vei, sier hun.

Laeskogen Hoff trekker frem kombinasjonen av fysiske samlinger, digitale økter og gruppearbeid som særlig viktig. Det bygger fellesskap, gjør studentene aktive og skaper et læringsmiljø der de lærer av hverandre.

– Når studentene blir kjent og trygge på en fysisk samling, deltar de også mer digitalt. Det gir en helt annen energi i undervisningen, sier Laeskogen Hoff.

Arbeidsgiverne er flaskehalsen

Selv med gode studier og fleksible modeller står fortsatt én utfordring igjen: å få bedriftene til å prioritere videreutdanning.

LaeskogenHopff peker på et paradoks hun mener arbeidslivet må ta et oppgjør med:

– Norske bedriftsledere aksepterer uten videre et sykefravær på fem og ti prosent. Men fravær på grunn av utdanning er de skeptiske til. Det henger ikke sammen, sier hun.

– Utdanning må være en del av strategien. Når ansatte får korte, målrettede studier, står de lenger i jobb og kan ta flere typer oppgaver. Det er billigere å utvikle egne folk enn å rekruttere nye.

Kompetanse for å møte de store skiftene

Realiteten norsk arbeidsliv står i er preget av digitalisering, omstilling og en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. For Ørjasæter er konklusjonen krystallklar.

– Vi klarer ikke disse omstillingene uten at de som allerede er i jobb, får mer kompetanse.

Innlandet står sterkt – og fagskolen blir stadig viktigere

Innlandet er et fylke med store avstander og sterke fagmiljøer. Nettopp derfor mener Ørjasæter at fagskolens modell passer særlig godt her.

– Digitale løsninger gjør at avstandene betyr mindre. Kombinasjonen av digital undervisning og fysiske samlinger er skreddersydd for et fylke som dette, sier hun.

Fagskolen Innlandet har allerede over 3000 studenter og tilbyr korte, praksisnære utdanninger som treffer behovene i arbeidslivet. Både Hoff og Ørjasæter mener dette bare er starten.

– Vi har alt som trengs: gode ordninger, gode modeller, og et arbeidsliv som skriker etter kompetanse. Nå handler det om å få flere med, sier Ørjasæter.

Podkast