Fra behov i arbeidslivet til nasjonal utdanningspris

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes overrakte prisen under Fagskolekonferansen, og en enstemmig jury hadde valgt skolens prosjekt «Fremtidens helsefagarbeider» som årets vinner.

Utdanningskvalitetsprisen deles ut av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Den skal anerkjenne fremragende arbeid med utdanningskvalitet og stimulere fagskolene til systematisk utvikling av utdanningene. Juryen fremhevet særlig hvordan Fagskolen Innlandet har samarbeidet med arbeidslivet, involvert studentene og utviklet en fleksibel utdanning som svarer på et konkret samfunnsbehov.

– Denne prisen er en stor anerkjennelse av et langsiktig utviklingsarbeid der arbeidslivet, studenter og Fagskolen Innlandet har utviklet en ny utdanning sammen, sa Line Narvesen Jørgentvedt, assisterende rektor og avdelingsleder for helsefag ved Fagskolen Innlandet.

Begynte med et spørsmål fra arbeidslivet

Prosjektet startet i 2022, da KS Innlandet tok initiativ til å se på hvordan helsefagarbeidernes kompetanse kunne utvikles for å møte utfordringene helse- og omsorgstjenestene stod overfor.

Aldrende befolkning, økt behov for helsehjelp og mangel på kvalifisert personell gjorde det nødvendig å tenke nytt. Hvordan kunne helsefagarbeidere få kompetansen som kreves for å ta større ansvar og bidra til en bedre fordeling av oppgavene i helsetjenesten?

Representanter fra kommuner, sykehus, fagorganisasjoner og andre deler av helsetjenesten møttes for å diskutere kompetansebehovet.

Dette ble starten på et omfattende utviklingsarbeid. Prosjektgruppen samlet aktører fra ulike organisasjoner med ulike erfaringer og behov, men med en felles ambisjon om å utvikle et utdanningstilbud som kunne gjøre en forskjell.

Resultatet ble Norges første høyere fagskolegrad for helsefagarbeidere, på 120 studiepoeng.

Mer enn å lære nye oppgaver

Utdanningen gjør at helsefagarbeidere kan videreutvikle kompetansen de allerede har. De med en fagskolegrad, kan bygge på denne med spesialisering innen klinisk helsefagarbeid. Andre kan starte med utdanningen Klinisk helsefagarbeid og deretter bygge videre mot en høyere fagskolegrad.

Studentene får økt kompetanse innen klinisk observasjon, sykdomsforståelse, medisinske prosedyrer, legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet. Samtidig skal de utvikle evnen til å veilede kolleger, bidra til kompetansedeling og ta større faglig ansvar på arbeidsplassen.

Narvesen Jørgentvedt understreker at ambisjonen er større enn å kvalifisere helsefagarbeidere til å utføre enkelte nye arbeidsoppgaver.

– Det handler ikke bare om å lære seg enkeltoppgaver, men like mye om å være rustet til å ta mer ansvar ute i tjenestene når behovene blir mer komplekse og det blir mangel på sykepleiere.

Målet er å styrke helsefagarbeidernes rolle og bidra til at helsetjenestene kan bruke den samlede kompetansen på en bedre måte.

Utviklet, testet og forbedret

En del av juryens begrunnelse handler om hvordan skolen har jobbet med kvalitet gjennom hele prosjektperioden.

Utdanningen ble ikke utviklet bak lukkede dører. Flere emner ble først prøvd ut gjennom piloter, og innholdet deretter justert basert på erfaringene. Også etter studiestart har tilbakemeldinger fra studenter og arbeidsgivere ført til nye endringer.

Undervisningen kombinerer teori, praktisk ferdighetstrening, simulering og refleksjon. Samarbeid med blant andre NTNU på Gjøvik, Universitetet i Innlandet og regionale studiesteder har gitt tilgang til læringsarenaer og fagmiljøer som har vært viktige for gjennomføringen.

Målet var å lage en utdanning for helsefagarbeidere som allerede var i jobb. Derfor ble det utviklet en modell med digitale læringsaktiviteter, lokale samlinger og undervisning ved flere studiesteder.

Erfaringene har før til endringer. Eksempelvis fungerte ikke aktiv studentundervisning med mange deltakere på nett godt nok, og undervisningen ble organisert annerledes. Og etter tilbakemelding fra studentene og arbeidsgivere ble enkelte emner lagt om til mer casebasert og praksisnær undervisning, noe som førte til at flere studenter mestret innholdet.

Nettopp denne systematiske arbeidsmåten, der utdanningen utvikles i tett kontakt med brukerne, trekker juryen frem som et forbilde for andre.

900 søkere til 300 studieplasser

Interessen for utdanningen har vært stor. I perioden 2024 til 2026 har tilbudet hatt nærmere 900 søkere til 300 studieplasser. Også tilbakemeldingene fra studentene er gode. Evalueringene viser en generell tilfredshet på 9,4 av 10 mulige poeng.

Vel så viktig er erfaringene fra arbeidsplassene. Under et erfaringsdelingsmøte med rundt 60 arbeidsgivere kom det frem at studentene opplever økt faglig trygghet, tar mer ansvar og bidrar aktivt til å spre kompetanse blant kolleger.

Flere arbeidsgivere har også endret egne stillingsbeskrivelser og rutiner for hvilke oppgaver helsefagarbeiderne kan utføre. Ved kirurgisk avdeling ved Sykehuset Innlandet på Gjøvik er det åpnet for at helsefagarbeidere med relevant opplæring kan utføre flere oppgaver enn tidligere.

Samtidig understreker Narvesen Jørgentvedt at det fortsatt gjenstår arbeid før potensialet i den nye kompetansen blir fullt utnyttet.

– Vi bygger kompetanse, men vi delegerer ikke oppgavene. Det er ikke vi som bestemmer hva helsefagarbeiderne skal få gjøre etterpå.

Hun peker på at arbeidsgiverne har ulik praksis. Noen har utviklet nye stillingsbeskrivelser og lagt til rette, mens andre er mer usikre på hvordan den nye kompetansen skal tas i bruk.

Erfaringene tas videre

Prisen markerer på ingen måte slutten på prosjektet. Erfaringene fra «Fremtidens helsefagarbeider» brukes nå i utviklingen av nye utdanningstilbud.

For skolen viser den store interessen noe viktig om fagarbeidernes ambisjoner. Mange ønsker ikke bare korte utdanninger eller spesialisering innen enkelte arbeidsoppgaver, men en mulighet til å bygge videre på et fagbrev og utvikle kompetansen til et høyere nivå.

– Dette gir både den enkelte nye karrieremuligheter og arbeidslivet tilgang til kompetanse. Dette blir stadig viktigere,understreker Narvesen Jørgentvedt.

Narvesen Jørgentvedt delte scenen med Else-Renate Zmuda og Anne Marte Pettersbakken, som har ledet hver sin del av prosjektarbeidet. De benyttet anledningen til å trekke frem innsatsen fra alle som har bidratt i prosjektet.

– Dette har vært et utrolig artig prosjekt, med engasjerte studenter, ansatte og et arbeidsliv som virkelig har stilt opp. Vi er svært takknemlige for den delingskulturen vi har møtt. Uten den hadde ikke dette vært mulig, avsluttet Narvesen Jørgentvedt.

For Fagskolen Innlandet er utdanningskvalitetsprisen både en anerkjennelse av arbeidet som er lagt ned og en motivasjon til å fortsette utviklingen innenfor flere fagområder. I tillegg viser den hva som faktisk er mulig når utdanningene blir utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet.