Hopp til hovedinnhold

Teknologi endrer helsefagene – kompetansen må følge etter

Hvordan påvirker kunstig intelligens hverdagen i helse- og omsorgstjenestene? Hva skjer med fagrollen når ny teknologi blir en større del av arbeidshverdagen? Det var blant spørsmålene da Fagskolen Innlandet inviterte til minikonferansen Fremtidens helsefag.

Ishita Barua står på en scene og holder foredrag for et publikum i en forelesningssal. Bak henne er en skjerm som viser presentasjonsbilder om kunstig intelligens og helse.
Ishita Barua, lege og KI-forsker, forklarer hvordan kunstig intelligens blir en integrert del av fremtidens helsetjenester under minikonferansen hos Fagskolen Innlandet.

Målet med dagen var å løfte fram studietilbudene innen helsefag og samtidig se på utviklingstrekk som er i ferd med å endre sektoren. Foredraget sto Ishita Barua for – lege, KI-forsker, techgründer og førsteamanuensis – med doktorgrad i KI innen medisin.

Her traff hun kjernen i skolens arbeid. Helsefagene er i endring. Nye verktøy kommer, og de som skal stå i tjenestene framover, må forstå teknologien. Baruas budskap var ikke at KI skal overta helsefagene, men at helsepersonell må bidra til å forme hvordan teknologien faktisk brukes.

Helsedata som nøkkelressurs

En lærer fra Fagskolen Innlandet står foran en fullsatt forelesningssal og snakker til engasjerte tilhørere om helseteknologi og utdanning.

Helsedata er noe av det mest verdifulle vi har. Smartklokker, apper, sensorer og andre digitale verktøy samler inn store mengder informasjon om søvn, aktivitet, sykdomsrisiko og helsevaner.

Helsedata har blitt en ressurs med stort potensial, men også et stort ansvar. For de som skal jobbe i helsetjenesten, handler det ikke om teknologi isolert sett, men om forståelse. Hvordan sikrer vi at data brukes på en måte som faktisk gagner pasientene?

Barua var tydelig på at KI ikke oppstår av seg selv. Den bygger på tre ting. Regnekraft, data og et tydelig mål. Nettopp derfor blir helsefaglig kompetanse avgjørende. Skal man utvikle gode verktøy for helsetjenesten, må man vite hva som er viktig å måle, hva som er et godt resultat, og hva som faktisk betyr noe i møte med pasientene.

Muligheter i helse

Oversiktsbilde fra kantina på Fagskolen Innlandet hvor folk sitter tett ved langbord og følger med på en presentasjon på scenen under en minikonferanse.
Det var stor interesse og fullsatte bord da kantina ble gjort om til arena for kunnskapsdeling. Minikonferansen samlet både studenter og ansatte til diskusjon om teknologiens plass i omsorgsfagene.


Foredraget var langt fra en advarsel. Tvert imot viste Barua hvordan KI allerede skaper nye muligheter, særlig på områder hvor datamengdene er store og mønstrene vanskelige å oppdage.

Barua trakk fram hvordan modeller som AlphaFold har gjort det mulig å forutsi proteinstrukturer med høy presisjon, noe som har fått stor betydning for forskning på nye medisiner og behandlingsformer. KI kan bidra til å korte ned tiden det tar å identifisere kandidater til eksempelvis nye antibiotika og kreftbehandlinger.

Teknologi kan bidra til raskere forskning, mer presis behandling og en bedre tjeneste for pasientene.

Mennesker og maskiner på lag

Hva gjør så teknologien med selve yrkesrollen? Barua pekte på at KI både kan styrke, men også svekke kompetansen. Den kan gjøre fagfolk bedre ved å gi støtte, oversikt og nye arbeidsverktøy, men også mer passive dersom vi ikke har de grunnleggende ferdighetene og kun lener oss på teknologien.

For oppgavene vil fortsatt kreve trygg vurderingsevne, praktisk erfaring og menneskelig innsikt. Selv når nye systemer tas i bruk, må den grunnleggende fagkompetansen ligge fast. KI er ikke en erstatning for det faglige.

Den som skal lykkes i fremtidens helsetjeneste, må altså både kunne bruke nye verktøy og samtidig holde fast ved det grunnleggende i faget. Det er i skjæringspunktet mellom teknologi og praksis at framtidens kompetanse bygges.

Arbeidslivet trenger flere som forstår begge deler

Helsefeltet trenger ikke bare teknologer som kan utvikle løsninger. Det trengs helsepersonell som forstår hva teknologien gjør, hvilke spørsmål som må stilles, og hvordan løsningene faktisk fungerer i en klinisk eller omsorgsfaglig hverdag.

Her har skolene en viktig rolle. Gjennom utdanning som er tett på arbeidslivet, kan skolene bidra til å utdanne fagpersoner som står støtt i praksis og som er rustet for teknologiske endringer. Fremtidens helsefag handler om å utdanne folk som kan få det til å virke sammen.

– Det Barua viser oss, er at teknologien utvikler seg raskere enn mange er klar over. For oss handler det om å være i forkant. Studentene våre må forstå hva dette betyr i praksis, sier avdelingsleder for helsefag, Line Jørgentvedt.

Hun mener foredraget treffer midt i den situasjonen helsetjenestene nå står i.

– Helsepersonell kommer til å møte disse verktøyene i arbeidshverdagen, enten de vil eller ikke. Da må de ha nok faglig trygghet til å bruke dem riktig, og til å kunne stille kritiske spørsmål når det trengs. Det er kanskje det viktigste vi kan bidra med som utdanningsinstitusjon.

Samtidig understreker hun at teknologi ikke endrer det grunnleggende i faget.

– KI kan gi støtte og nye muligheter, men det erstatter ikke fagkompetanse. Tvert imot blir det enda viktigere å kunne faget sitt godt. Det er det som gjør at du klarer å vurdere om det teknologien foreslår faktisk er riktig.

For Fagskolen Innlandet er dette en utvikling man aktivt tar inn i undervisningen.

– Vi skal utdanne folk til et arbeidsliv som er i endring. Da må vi også tørre å ta inn ny teknologi i utdanningen, samtidig som vi holder fast på kjernen i helsefagene. Det er i krysningspunktet vi bygger relevant kompetanse, sier Jørgentvedt.

Teknologien er allerede her. Spørsmålet er ikke om den vil påvirke helsefagene, men hvordan. For de som skal inn i sektoren, eller bygge videre på sin kompetanse, blir evnen til å forstå og bruke teknologi en stadig viktigere del av fagrollen. Og for en skole blir det viktig å ikke bare følge med, men også å posisjonere seg.