Hopp til hovedinnhold

Fra drift til utvikling

- Hvordan Statsbygg og Fagskolen Innlandet sammen løfter kompetansen

Et tett samarbeid mellom Statsbygg og Fagskolen Innlandet har de siste fem årene bidratt til å løfte kompetansen hos nærmere 100 ansatte i hele landet. Nå peker Statsbygg på konkrete gevinster og anbefaler andre virksomheter å vurdere samme vei.

Rune Solheim, direktør i Statsbygg, og Trond Gran Holte fra Fagskolen Innlandet og Henning Raae sitter i studio og diskuterer.
Rune Solheim, direktør i Statsbygg, og Trond Gran Holte fra Fagskolen Innlandet diskuterer hvordan partnerskapet deres har hevet ansattes kompetanse og ført til smartere og mer effektiv bygningsdrift.

– Et bygg i dag er mer som en avansert maskin enn en betongkloss. For å drifte det riktig, trengs kompetanse vi tidligere ikke hadde nok av, sier Rune Solheim, direktør for drift og vedlikehold i Statsbygg.


Det var denne innsikten som i 2020 sparket i gang et omfattende og målrettet samarbeid med Fagskolen Innlandet. Sammen har de utviklet tre praksisnære moduler innen bygningsautomasjon, energistyring og tverrfaglig drift, som er tilpasset arbeidshverdagen til de ansatte. Undervisningen er samlingsbasert, praktisk rettet og tar utgangspunkt i ekte bygg og reelle utfordringer.


– Vi hadde folk med bachelor, master og lærlinger i systemet, men vi manglet noe helt grunnleggende; et systematisk løft for fagarbeiderne våre. Det gapet har vi fylt med hjelp fra Fagskolen Innlandet, og resultatene er formidable, sier Solheim.

Tett samspill

Modulene er utviklet i tett samspill mellom Statsbygg og skolens lærere. En av dem er Trond Gran Holte, som har fulgt samtlige kull gjennom de tre modulene.

– Dette handler om mer enn teknisk innsikt. Det handler om å utvikle en felles forståelse for hvordan bygg bør driftes, med fokus på komfort, miljø og økonomi. Vi ser en helt tydelig vekst i både kunnskap, trygghet og samhandling, forklarer han.

Særlig den siste modulen, som foregår ute på Statsbyggs egne bygg, har hatt stor effekt. Her tar studentene tak i konkrete utfordringer, analyserer data og utvikler tiltak med reelle konsekvenser. Ett eksempel er en enkel ventil som ble stengt og sparte Volda-anlegget for 50 000 kWh i året. Et annet er et prosjekt på Svalbard hvor restvarme fra kullkraftverk nå brukes smartere som følge av innsatsen fra studentene.

Betydelig gevinst


Det handler ikke bare om energisparing. Ifølge Solheim har samarbeidet bidratt til en kulturell endring i organisasjonen.


– Dette har styrket lagfølelsen i Statsbygg. Vi ser at folk fra ulike landsdeler tar kontakt med hverandre, fordi de har møttes på samling og lært av hverandre. Vi jobber nå mindre i siloer og mer i prosess, og kompetansen flyter bedre på tvers av organisasjonen, sier han.
Trond Gran Holte bekrefter:

– Det handler ikke bare om individuell kompetanseheving. Når personer fra hele landet sitter i samme rom og deler erfaringer, skjer det noe. Det kollektive løftet, det er der det virkelige uforløste potensialet ligger. Og det får vi til i dette samarbeidet.


En strategisk samarbeidspartner

Solheim mener det er på høy tid at flere bedrifter ser på fagskolene som en strategisk partner for kompetanseutvikling.


– Fagskolen Innlandet har vært ekstremt lydhøre. De har tilpasset, utviklet og utfordret oss. Samarbeidet holder oss skjerpet og gir tilgang på fagfolk og innspill vi ellers ikke ville fått. Det er ikke lenger bare snakk om å hente kompetanse, her utvikler vi den sammen.


For skolen har samarbeidet også vært viktig.


– Å ha en så tydelig, krevende og ambisiøs samarbeidspartner som Statsbygg, har utfordret oss og løftet oss som utdanningsinstitusjon. Det er gjensidig læring og utvikling hele veien, sier Gran Holte.

Råd til andre virksomheter

For virksomheter som vurderer et samarbeid, har Solheim og Gran Holte noen tydelige råd.


– Vær ærlig på hva dere trenger, og vær villige til å utfordre etablerte sannheter. Ta den første telefonen. Sammen kan vi definere behov og skreddersy et løp. Ikke tro at du må ha alt klart, det viktigste er at du tør å begynne, sier Gran Holte.

– For oss var det avgjørende å erkjenne at vi hadde et kompetansegap. Og vi bestemte oss for å gjøre noe med det. Resultatet er ikke bare bedre bygg, vi snakker om bedre lag, bedre prosesser og en mer kompetent organisasjon, avslutter Solheim.