Fra propeller og prosedyrer til ledelse og økonomi

Nikolais arbeidsdag består av vedlikehold, kontroll, feilsøking, reparasjoner og dokumentasjon. Motorer, bremser, hydrauliske systemer, elektriske anlegg, propeller og cockpit skal kontrolleres og følges opp.

– Når passasjerer setter seg på et fly, er det kort sagt min oppgave som flymekaniker å sørge for at flyet er i luftdyktig stand, slik at reisen kan gjennomføres trygt, sier Nikolai.

Han er 27 år, opprinnelig fra Hamar, bor i Tønsberg og jobber til daglig på Torp i Sandefjord. Veien dit var ikke snorrett. Før han fikk lærlingplass hos Widerøe, var han blant annet innom togvedlikehold, et verksted for flypropeller, Øveraasen på Gjøvik og Norsk Teknisk Ortopedi, der han jobbet med proteser.

– Jeg har drevet med litt av hvert. Med flymekanikerutdanning har du en ganske bred teknisk bakgrunn. Du får innsikt i mange systemer, og det gjør at du kan brukes til mye forskjellig.

Et valg for framtida

Etter to år som lærling og to år som fagarbeider, valgte Nikolai å begynne på studiet økonomi og ledelse.

– Jeg tenkte at jeg måtte få litt mer kjøtt på beinet. Ikke fordi jeg skal bort fra det jeg gjør nå, men fordi jeg vil ha litt påfyll.

Han jobber skift, med lange vakter, friperioder og en arbeidshverdag som ikke alltid passer inn i et tradisjonelt studieløp. Nettopp derfor passet fagskole godt.

– For meg som jobber skift, har det vært mulig. Noen samlinger har havnet i friperiodene mine, og jeg har kunnet jobbe intensivt med skole i perioder der jeg har hatt fri.

Samtidig legger han ikke skjul på at det krever planlegging og motivasjon.

– Jeg tror ikke du kommer gjennom et slikt løp hvis du bare gjør det for penger eller fordi andre mener du bør gjøre det. For min del har det vært et eget initiativ. Jeg gjør det for meg selv.

Han beskriver studiet som krevende, men relevant.

– Det har vært passe utfordrende og veldig lærerikt. Skolen legger opp løpet så praktisk som mulig. Det er caseoppgaver, prosjektarbeid og et hovedprosjekt der vi i stor grad kan styre retningen selv. Det gjør at du kan koble fagene til virkelige problemstillinger.

Fra hangar til ledelse og økonomi

Overgangen fra flymekanikerarbeid til økonomi, ledelse, markedsføring og organisasjonsfag kan høres stor ut. For Nikolai var den likevel ikke så fremmed som mange kanskje tror.

– I flymekanikeryrket er det mye teori. Vi leser mye manualer og må forholde oss til prosedyrer, dokumentasjon og systemer hele tiden. Spranget var ikke så stort som det kanskje kan se ut utenfra.

Samtidig har studiet gitt ham nye måter å se arbeidslivet på.

– Det jeg har lært tar jeg med meg inn i jobben. Du begynner å kjenne igjen situasjoner. Du ser hvordan ledere jobber, hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Du får noen knagger å henge erfaringene på.

Han mener kompetansen er relevant i alle yrker der man jobber med andre mennesker.

– Så lenge du ikke jobber alene, er ledelse og organisasjonsforståelse nyttig. I min jobb kan det være aktuelt å bli teamleder en dag. Da er det en fordel å ha forståelse for mennesker og økonomi.

Han opplever også at fagskolen treffer godt fordi den ikke bare er teoretisk.

– Jeg tror mange lærer best når de kan koble teori til praksis. Det er det som er fint. Du lærer noe på samling, jobber med oppgaver, og så tar du det med deg tilbake til jobben.

Lærer mye av medstudentene

En del av opplevelsen har vært møtet med de andre studentene. Nikolai har sittet i klasserom med folk fra ulike bransjer, med ulik alder, erfaring og bakgrunn.

– Du lærer veldig mye av de andre. Når du møter folk fra andre arbeidsplasser og får høre hvordan de tenker, får du med deg perspektiver du ellers ikke ville fått.

Han mener gruppene og samarbeidet mellom studentene har stor betydning.

– Det er viktig å finne en gruppe der folk har omtrent samme ambisjonsnivå. Da kan dere dele arbeidsmengden, diskutere fag og spille hverandre gode. Det ligner jo også på arbeidslivet. Du jobber sjelden helt alene.

Et krevende studium

Nikolai er tydelig på at fagskole ikke bør fremstilles som en enkel snarvei.

– Det krever motivasjon. Du må være «ladd» for å gjøre jobben. Vi var mange da vi startet, og langt færre som kom gjennom. Det sier litt om at dette krever tid og prioritering.

Han mener det er viktig at studentene forstår arbeidsmengden før de starter.

– Jeg tror det er lurt å være ærlig på at dette tar tid. Du må prioritere ganske hardt. Det har vært uker der jeg har stått opp, gått på jobb, jobbet med skole og lagt meg. Sånn er det i perioder.

Samtidig mener han nettopp dette gir en ekstra verdi.

– Det er også litt karakterbygging. Når du gjennomfører ved siden av jobb, sier det noe om disiplin og motivasjon. For meg er det en bekreftelse på at jeg klarer å stå i noe over tid.

Ikke nødvendigvis én rett vei

Nikolais historie er et godt eksempel på at høyere yrkesfaglig utdanning ikke alltid handler om å bytte yrke. Det kan like gjerne handle om å bygge videre på det man allerede kan, eller i bredden.

– Jeg ser en tendens i arbeidsmarkedet. Yrkesfag er på vei opp, og hvis du i tillegg kan bygge på med mer formell kompetanse, tror jeg det åpner flere dører.

Han har ikke bestemt seg for hvor veien går videre. Kanskje blir det mer utdanning. Kanskje blir det lederansvar. Kanskje blir det noe helt annet senere. Poenget er at han nå står sterkere.

– Tidshorisonten er ikke viktigst. Nå har jeg gjort dette, og da tar jeg det med meg videre. Jeg har kunnskapen, underlaget og erfaringene. Det kan jeg bruke senere.

Han håper flere unge fagarbeidere ser muligheten til å bygge på kompetansen sin, også utenfor den mest opplagte retningen.

– Du trenger ikke alltid vite helt nøyaktig hva du skal bli. Noen ganger handler det om å gjøre seg mer anvendelig og få flere muligheter. For meg har dette handlet om å investere i meg selv, avslutter Nikolai.