I Tyskland ville dette vært ingeniørarbeid

Ragasco er en av industribedriftene som gjør Raufoss til et av Norges mest høyteknologiske industrimiljøer. Selskapet produserer komposittbeholdere for propan.

Det som startet som et utviklingsprosjekt for rundt 30 år siden, har i dag blitt en global industribedrift med kunder og eksport til nærmere 100 land.

Historien handler ikke bare om eksport, teknologi og automatiserte produksjonslinjer, men også om kompetanse. Om fagarbeidere som har fått ansvar, bygd erfaring og utviklet en spisskompetanse som er avgjørende for at bedriften kan lykkes internasjonalt.

– Vi har en høyteknologisk bedrift med en helautomatisert linje og høy produktivitet. Det kommer ut en beholder hvert ellevte sekund, før den går videre til et lager med førerløse trucker, sier CEO Idun Fridtun.

Hun beskriver en industrivirkelighet som ligger langt fra gamle forestillinger om fabrikkarbeid. Produksjonen er automatisert, men fortsatt ikke helt selvgående. Den krever folk som forstår prosessene, materialene, dataene, kvaliteten og forbedringsarbeidet som ligger bak.

Fagarbeidere med nøkkelrolle

For Fridtun handler ikke kompetanse bare om å rekruttere ingeniører eller spesialister utenfra. Den bygges også gjennom fagarbeidere som står tett på produksjonen hver dag.

– Våre operatører driver fabrikken døgnet rundt. De har fagbrev, og flere har bakgrunn fra Fagskolen Innlandet. Gjennom mange år har de tilegnet seg veldig høy kompetanse på kompositt og denne produksjonen.

Hun peker på at fagarbeiderne i Ragasco har en rolle som i andre land ofte ville vært plassert høyere i det formelle utdanningshierarkiet.

– Vi har tyske kollegaer som sier at den jobben våre operatører gjør på Raufoss, ville blitt gjort av ingeniører i Tyskland.

Utsagnet sier mye om hvordan norsk industri fungerer på sitt beste. I en avansert produksjonsbedrift er ikke fagarbeideren bare den som trykker på knapper eller følger en instruks. Fagarbeideren er en del av kompetansemiljøet som får produksjonen til å gå, som oppdager avvik, bidrar til forbedringer og forstår sammenhengen mellom teknologi, kvalitet og resultat.

For skolen et viktig poeng. Fagskoleutdanning handler nettopp om å bygge videre på fagbrev, praksis og yrkeserfaring. Målet er ikke å flytte fagarbeideren bort fra produksjonen, men å gi mer kompetanse til dem som allerede står midt i den.

Hvert sekund teller

Ragasco konkurrerer mot tradisjonelle stålbeholdere som ofte er billigere å produsere. Da blir forbedringsarbeid en del av hverdagen.

– Vi er i Norge, og Norge er et høykostland. Vi må hele tiden forbedre, optimalisere og holde kostnadene nede. Samtidig må vi tilføre produktene mer funksjonalitet, sier Fridtun.

Hun beskriver en produksjon der bedriften hele tiden arbeider med syklustid, altså hvor lang tid det går mellom hver ferdig beholder settes på pall – av en robot selvsagt.

– Vi jakter sekunder. Da vi startet, tok det godt over ett minutt mellom hver beholder. Nå er vi nede i elleve sekunder, og det vil vi forbedre videre. Da trenger vi flinke folk.

Når produksjonen blir mer automatisert, blir kravene til kompetanse ikke mindre. De blir annerledes. De ansatte må forstå hvordan teknologien virker, hvordan data kan brukes, hvordan små endringer påvirker kvalitet og effektivitet, og hvordan forbedringer kan gjennomføres uten å gå på bekostning av sikkerhet og stabilitet.

Det er her fagarbeiderkompetanse og fagskolekompetanse møtes. Erfaringen fra produksjonen gir forståelse for virkeligheten. Fagskoleutdanningen kan gi flere verktøy til å analysere, forbedre og utvikle den.

Må forstå industrien slik den er i dag

Fridtun er tydelig på hva hun mener utdanningssystemet må ta med seg fra industrien.

– Det viktigste er å holde seg oppdatert på hva som skjer, og på hvordan det er å drive industri i 2026. Det er ikke slik det var for 30 år siden.

Hun mener dette gjelder hele utdanningsløpet, fra ungdomsskole og videregående til fagskole, universitet og andre kompetansemiljøer. Elever, studenter, lærere og veiledere må få se hvordan moderne industri faktisk ser ut.

På Raufoss har industrien over tid bygget sterke koblinger til utdanningsmiljøer. Fridtun trekker frem samarbeidet med både Fagskolen Innlandet og NTNU. I tillegg tar industrien imot skolebesøk, slik at ungdom får se hva industrijobber faktisk innebærer i dag.

Det handler også om rekruttering. Ragasco har så langt klart å tiltrekke seg gode søkere, men Fridtun ser at kampen om kompetansen blir tøffere.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere. Det trengs mer og mer automasjonskompetanse, og det er ikke alltid lett å få tak i alt man trenger.

For industrien betyr det at kompetanse ikke kan behandles som noe man først og fremst kjøper i arbeidsmarkedet. Den må planlegges, utvikles og bygges over tid.

– Vi har som mål å arbeide kontinuerlig med utvikling av hver ansatt, og er alltid positive til videre- og etterutdanning. Her er Fagskolen viktig for oss.

KI og data vil endre mer

Når Fridtun ser ti år fremover, er hun trygg på at utviklingen vil gå enda raskere, og peker spesielt på KI, automatisering, datafangst og bedre utnyttelse av produksjonsdata.

– Jeg tror ikke vi helt skjønner hva KI-løpet kan gjøre. Vi har mye som allerede er automatisert, men vi ser forbedringsmuligheter overalt.

Mange av de som skal løse fremtidens kompetansebehov, er allerede i jobb. De har fagbrev, erfaring og praktisk forståelse, men trenger påfyll for å møte nye krav til teknologi, data, ledelse, kvalitet og internasjonal konkurranse.

Ragasco viser hvorfor dette er viktig. I en produksjon der hvert sekund teller, er det ikke nok med maskiner og investeringer. Bedriften trenger fagfolk som forstår helheten. De må kunne faget sitt, men også teknologien og forbedringsarbeidet som avgjør om norsk industri fortsatt kan ligge i front.

Når operatørene på Raufoss gjør arbeid som er ingeniørarbeid i Tyskland, er det en påminnelse om verdien av den norske fagarbeideren.

Og ikke minst; et tydelig argument for hvorfor fagskolekompetanse blir stadig viktigere.