Internasjonalisering skal styrke utdanningene hjemme

– Fagskolen Innlandet skal gi arbeidslivet kompetanse som faktisk trengs. Da holder det ikke å følge med på utviklingen fra sidelinjen, sier rektor Gard Tekrø Rolid.

Arbeidslivet er i endring. Ny teknologi, krav til bærekraft, nye arbeidsmetoder og stadig tettere internasjonale koblinger påvirker også hva studentene trenger å kunne når de er ferdige på fagskolen.

Fagskolen Innlandet har derfor gjort internasjonalisering til en del av arbeidet med kvalitet og utvikling. Målet er ikke å sende flest mulig ut på tur, men å hente erfaringer, kunnskap og perspektiver som gjør utdanningene bedre her hjemme.

– Vi har mye å lære av hvordan andre land organiserer høyere yrkesfaglig utdanning, hvordan de jobber med kvalitet, og hvordan de kobler utdanningene til arbeidslivet, sier Tekrø Rolid.

For fagskolestudentene skal tilbake til arbeidsplasser som konkurrerer, samarbeider og utvikles på tvers av landegrenser. Teknologi, fagstandarder og kompetansebehov stopper ikke på grensa.

Arbeidslivet setter retning

Fagskolen Innlandet er regionalt forankret, men arbeidslivet skolen utdanner for er på mange områder internasjonalt orientert.

Industribedrifter i Innlandet leverer til internasjonale markeder. Helse- og omsorgstjenestene møter nye digitale løsninger. Landbruket skal produsere smartere og mer sirkulært. Utviklingstrekk skolen ikke kan løse alene.

Internasjonalisering blir dermed ikke et tillegg til fagskolens samfunnsoppdrag, men en måte å holde utdanningene relevante på.

– Dette er i tråd med retningen for fagskolesektoren. I den nye fagskolemeldingen vektlegges internasjonalt samarbeid, som viktig for videre utvikling, sier Tekrø Rolid.

Fagskolen Innlandet ble Erasmus+-akkreditert i 2025, noe som gjør det mulig å tenke mer langsiktig enn enkeltstående studieturer og tilfeldige prosjekter. Akkrediteringen er samtidig del av arbeidet med å bygge en sterkere og mer selvstendig institusjon.

Gjennom Erasmus+ kan fagskoler sende studenter og ansatte på faglige opphold i andre land, invitere eksperter inn og samarbeide med europeiske utdanningsmiljøer om utvikling av undervisning og kompetanse.

Hva kan vi lære av andre?

I Belgia har Fagskolen Innlandet samarbeidet med Artevelde Hogeschool i Gent. Der fikk skolen blant annet innblikk i hvordan belgierne arbeider med overgangen mellom nivå 5 og nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket, studentoppfølging og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Prosjektgruppa besøkte også logistikkbedriften Hamman, som samarbeider tett med skolen og tar imot studenter på begge nivåer.

– Det handler ikke om å kopiere løsninger fra andre land, men om å stille bedre spørsmål til egen praksis, forklarer Tekrø Rolid.

Hvordan kan man utvikle utdanningene videre? Hvordan jobber andre med kvalitet? Hvordan får de arbeidslivet tettere inn i læringen? Og hvilke ideer kan ha verdi også her?

Eksempler er det flere av. På elektro har studenter ved skolen vært på Kreta med solenergi, vindkraft og internasjonalt samarbeid på programmet. Innen helse deltar skolen i BeWell, et europeisk prosjekt som skal utvikle grønn og digital kompetanse i helsesektoren. I landbruksprosjektet Ace-Ex bidrar man med å utvikle undervisningsmateriell om sirkulærøkonomi sammen med fagmiljøer fra ni europeiske land.

Fellesnevneren er at erfaringene skal tilbake til undervisningen, fagmiljøene og arbeidslivet i Innlandet.

Fra enkeltprosjekter til felles retning

Fagskolen Innlandet har etablert et internasjonalt kontor og en prosjektgruppe som sørger for at erfaringer og muligheter forankres bredt i organisasjonen. Internasjonalisering skal kobles til kvalitetsarbeid, fagutvikling og skolens videre strategi.

– Det er et viktig poeng. Verdien av internasjonalt samarbeid ligger ikke i reisen eller prosjektet alene, men i hva skolen gjør med erfaringene etterpå, understreker Tekrø Rolid.

For studentene kan det gi nye perspektiver på eget fag og bedre forståelse av arbeidslivet de skal inn i. For lærerne gi tilgang til andre fagmiljøer, nye metoder og nytt innhold. For arbeidslivet et bidrag til at utdanningene utvikles med et bredere blikk på kompetansebehovet framover.

Mer relevant hjemme

Fagskolen Innlandet skal fortsatt være tett på arbeidslivet i Innlandet. Det er grunnlaget for skolen.

Når skolen nå henter erfaringer fra Belgia, Hellas, Tyskland og andre europeiske fagmiljøer, handler det om å gjøre utdanningene mer treffsikre hjemme. Se hva andre lykkes med, forstå utviklingstrekk og bruke kunnskapen til å styrke tilbudene til studenter og arbeidsliv.

Internasjonalisering handler ikke om å bli mindre lokal, men om å bli enda mer relevant i Innlandet.