Jeg er rett og slett stolt av skolen - og at den ligger her
GK setter stor pris på kompetansen fra Fagskolen Innlandet og viser det i praksis. For avdelingsleder Bjørn Ove Bergh handler det om å anerkjenne verdien fagskolen tilfører både bransjen og lokalsamfunnet.
– Vi er utrolig heldige som har Fagskolen Innlandet i nærområdet vårt, og det må vi ikke ta for gitt. Mange regioner skulle gjerne hatt det tilbudet. Vi har det, og det skal vi sette pris på, sier Bergh som leder GK i Vågå og Otta i tillegg til Gjøvik.
Og det gjør GK. Hvert år deler de ut klokke til den avgangsstudenten som ifølge lærerne har utmerket seg, ikke bare faglig, men også i sine holdninger overfor medstudenter og omgivelser.
Leverer kompetanse vi trenger
GK er en stor teknisk entreprenør med 2 400 ansatte i Norge, og nesten 3 000 inkludert Sverige og Danmark. I Innlandet omsetter selskapet for 500 millioner kroner, og har 160 ansatte fordelt på blant annet rør, ventilasjon, byggautomasjon og service.
– Mange av våre ansatte har bakgrunn fra fagskole, sier Bergh.
– Spesielt på KEM-linja, men også innen byggautomasjon. Vi har både rørleggere, teknikere og prosjektledere som har gått der. Kompetansen de tar med seg er verdifull. Ikke bare for oss, men for hele bransjen.
En viktig ting vil han påpeke. Bergh mener det er viktig med realistiske forventninger.
– Fagskolen gir deg masse faglig påfyll og utvikling. Men det er viktig å forstå at erfaring også teller. Du blir ikke rådgivende ingeniør over natta. Vi trenger også flinke fagarbeidere som kan stå i feltet og levere høy kvalitet. Det er det vi bygger hele virksomheten vår på.
Dette er et budskap han mener både skole og bedrift må være tydelige på. Det er ikke plass, ei heller er alle 25-åringer kvalifisert som prosjektleder bare fordi man har fullført fagskole.
Alle må ikke bak en skrivepult
Bergh har selv gått gradene. Han startet med fagbrev som maskinarbeider fra industrien på Raufoss, har vært i Forsvaret, og videreutdannet seg blant annet gjennom lederutdanning på BI. Han har sett utviklingen i faget, og endringer i holdningene til fagutdanning.
– For 10–15 år siden måtte vi dytte folk i ryggen for å få dem til å ta videreutdanning. Nå banker de på døra og lurer på når de kan begynne! Det er en stor endring, og veldig gledelig.
Han legger til at det ikke nødvendigvis er mer lukrativt å havne bak en skjerm.
– Mange av håndverkerne våre tjener mer enn prosjektlederne, fordi de jobber på akkord og leverer bra. Det handler mer om hva slags arbeidsdag du ønsker deg, hva du mestrer og trives med, sier Bergh.
Lokalt engasjement
Bergh er ikke bare fagmann og leder, han er også aktiv i lokalpolitikken og i fylket. Han sitter blant annet i opplæringsutvalget, og følger utviklingen i utdanningspolitikken tett. Det gir ham innsikt i både systemene og utfordringene, og han bruker stemmen sin til å løfte yrkesfag og fagskoleutdanning når han får muligheten.
– Det er utrolig viktig at vi ser helheten, sier han.
– Fra ungdomsskolevalg til fagbrev, fagskole og videre karriere. Det handler ikke bare om utdanning, men om muligheter og bærekraftige lokalsamfunn. Vi trenger flere som skjønner verdien av dette, både i politikken og arbeidslivet, understreker Bergh.
Vise støtte
GK har til enhver tid rundt 15 lærlinger i Innlandet. Bergh er tydelig på at dette er viktig både for samfunnet og for bedriften.
– Vi tar samfunnsansvar, ja, men først og fremst gjør vi det for vår egen del. De beste folka utdanner vi selv, og vi ønsker å bidra til at fagskolen består som det kraftsenteret den er.
Og så var det det med uret, da.
– Det er ikke verdens største gave, men det betyr noe. Det er vår måte å vise at vi heier på studentene, på fagskolen, og at vi ønsker å være en støttespiller, avslutter Bergh.