Kompetanse avgjør – tid for handling
Industriproduksjon er viktigere enn på lenge. Den geopolitiske situasjonen verden nå står i, skaper en helt ny logikk for produksjon i Europa og i Norge. Mulighetene er store, men trusselen for bedriftene er mangel på kompetanse.
- Tekniske fag

–De globale verdikjedene er sårbare i urolige tider, og derfor bygger vi motstandsdyktighet og selvstendighet ved å produsere mer her hjemme, sier Emma Østerbø, leder i NCE Manufacturing.
Med økt produksjon skapes nye muligheter for eksport og verdiskaping, forutsatt at bedriftene evner å være konkurransedyktige i internasjonale markeder.
–Vår konkurranseevne bygges først og fremst gjennom spisskompetanse. Norge er et høykostland og vi må klare å skape mer verdi per time enn alle andre vi konkurrerer med. I den sammenheng er norske fagarbeidere helt avgjørende for å lykkes.
–Men det næringslivet mangler er teknologikompetanse. Vi er fortsatt inne i et grønt og digitalt skifte, og det er teknologikompetanse som etterspørres i alle bransjer, sier Østerbø.
Fagskolekompetanse som fundament
Industrien på Raufoss er bygd opp over mange tiår, med et tett samspill mellom produksjon, teknologi og kompetanse. I dette bildet har fagskolene hatt en sentral rolle.
– Raufoss-industrien bygger på fagskolekompetanse, og er en av de foretrukne utdanningene for industribedriftene.Miksen av teori og praktisk kompetanse er avgjørende for å kunne produsere produkter -produktivt nok - for åvære globalt konkurransedyktig, sier Østerbø.
Dette treffer kjernen i Fagskolen Innlandets rolle som arbeidslivets skole. Innenfor fagområder som produksjonsteknikk, automatisering, logistikk, vedlikehold og digitalisering utvikles kompetanse som er tett koblet til konkrete behov i industrien. Ikke generell kunnskap, men ferdigheter som kan tas i bruk umiddelbart.
Barrierer for vekst

For mange bedrifter er ikke markedet hovedutfordringen. Det er tilgangen på kompetanse.
– Mangel på kompetanse er den største barrieren for videreutvikling av bedriftene og for verdiskaping i Norge. Det er helt essensielt at vi klarer å tilegne oss kompetanse som gjør oss konkurransedyktige også i framtida, sier Østerbø.
Østerbø sender et tydelig signal til ansatte selv, men også ledere og beslutningstakere. Kompetanseheving er ikke et langsiktig HR-tiltak. Det er et strategisk grep som påvirker produktivitet, innovasjonsevne og lønnsomheten.
En modell som fungerer i praksis
En av styrkene ved fagskoleutdanning er fleksibiliteten. Studiene er utviklet for folk som står i jobb, og for bedrifter som ikke har råd til å miste nøkkelpersonell over lang tid.
– Å kunne kombinere jobb og utdanning er en genial kombinasjon. Man kan oversette den teoretiske kunnskapen til praksis allerede dagen etter man kommer ut fra skolen. Det gir en god vekselvirkning, også for bedriftene, sier Østerbø.
Denne modellen gjør at kompetansen ikke bare bygges hos den enkelte student, men forankres i virksomhetene underveis. Effekten blir både rask og direkte.
Teknologi som må forstås

Midt i digitaliseringen er det lett å undervurdere betydningen av grunnleggende teknologiforståelse.
– Det er fortsatt «fysiske teknologi» det er størst behov for. De fysiske lovene trumfer gode digitale ideer, sier Østerbø.
Det er en viktig påminnelse. Digitalisering og kunstig intelligens får stor oppmerksomhet, men verdiskapingen skjer fortsatt i møtet mellom materialer, prosesser og produksjon. Og her står fagskolekompetansen sterkt.
Et nasjonalt ansvar
Kompetansemiljøene i Innlandet er ikke bare viktige regionalt. De spiller også en rolle i den nasjonale omstillingen.
– Innlandet har kompetansen som Norge kan leve av etter oljen. Den må vi bruke til å omstille industrien, også langs kysten, sier Østerbø.
Det handler ikke bare om å dekke lokale behov, men om å bidra til å bygge fremtidens norske industri.
Tid for handling
Søknadsfristen for samordnet opptak er 15. april. For bedrifter som nå ønsker å styrke konkurransekraften, er fristen rett rundt hjørnet.
Kompetanseheving skjer ikke av seg selv. Den må prioriteres, planlegges og gjennomføres. Erfaringene fra industrien er tydelige. De bedriftene som lykkes, er de som investerer i folkene sine.
–Spørsmålet er vel ikke om behovet er der, men om hvilke bedrifter som faktisk tar grep i tide, avslutter Østerbø.