Leo fulgte barndomsinteressen: Nå er han snart agrotekniker

– Jeg gikk en litt egen vei. Første mulighet for gårdsbesøk kom litt tilfeldig gjennom en person min far møtte på jobben sin. Jeg husker jeg skreiv brev og spurte om muligheten for å få besøke gården, sier Aspholm.

Det endte med omvisning og faste besøk hver helg over flere år.

– Jeg besøker fortsatt den gården av og til, er innom der og drikker kaffe, smiler Aspholm.

Da valget om videregående utdanning skulle tas var han ikke i tvil. Han skulle bli agronom og startet derfor på Hvam vgs.

I tillegg fikk han jobb ved siden av på Skjelmerud Gård, hvor han fortsatt jobber.

Gått gradene

Aspholm legger ikke skjul på at det har vært mye å lære og han er takknemlig for mulighetene han har fått i nærområdet til nettopp det.

– Jeg begynte med å «dilte» etter, se og lære, og gjøre det man fikk beskjed om. Etter hvert som jeg har fått mer erfaring og kompetanse har jeg fått nye muligheter til å styre mer selv og planlegge det som skjer ute på jordet, sier Aspholm.

Den store drømmen er å en dag kunne eie en egen gård.

– Prisene er dessverre hinsides, så en annen utvei for meg er den jeg er på nå, med å ha funnet en jobb i næringa. Dette er et fag som interesserer meg veldig og det er ikke uaktuelt for meg å bli lærer i landbruksfag en dag.

Utdanning

Det neste steget etter videregående ble Fagskolen Innlandet.

– Det var litt tilfeldig at jeg fant det. Jeg lurte på om jeg skulle ta en bachelor eller master, men slo det fra meg. Rett etter det hørte jeg fra en som gikk på fagskolen, det hørtes med en gang ut som noe for meg, sier Aspholm.

Det ledet ham til utdanningen Grønn teknologi og presisjon.

– Det var helt ypperlig for meg, ikke minst at det var mulig å kombinere med jobben på gård, sier Aspholm.

Etter å ha fullført utdanningen ønsket han umiddelbart mer.

– Jeg fikk mersmak, nesten med en gang. Det var så trivelige lærere og veldig bra klassemiljø. Jeg lærte mye av de jeg gikk sammen med og ble tatt på alvor selv om jeg var yngst i klassen, sier Aspholm og legger til:

– I landbruket er det folk i alle aldre. Alle har sine erfaringer og sin kompetanse. Det var veldig gøy at jeg kunne sitte som yngst i klasserommet og bli tatt på slik alvor. Bli hørt. For meg var det et unikt fellesskap.

Stor nytte

Han har iverksatt mye av det han lærte på utdanningen der han jobber.

– Jeg er nysgjerrig, og jeg liker å prøve ting. Det er et syn gårdeiere deler. Vi gjør forsøk i stor skala sammen. Når du får fakta på bordet, ser du hvilken vei du må gå, sier Aspholm.

Han er klar på at det ikke er farlig å feile, men farlig å ikke tørre utvikle seg og finne bedre metoder.

– Man leter etter måter å gjøre gevinsten større på og  da er man nødt til å tørre å prøve, sier Aspholm.

Etter utdanningen har han blitt bedre på å innhente og analysere data, for deretter å optimalisere og tilpasse driften.

– Loggføring, planlegging og dokumentering har blitt mye bedre. Nå har jeg fått samlet alt i samme program. Det gir både oversikt og trygghet. Bra data gir også viktig understøtte til beslutninger ute på jordet, sier Aspholm og legger til:

– Jeg har fått mye kunnskap som er gratis å anvende. Mange verktøy som ikke koster mye penger, men som gjør stor nytte.

Kompetanse

Han har fortsatt med fagskoleutdanning og studerer nå Planteproduksjon og driftsledelse.

– Det var mange gode grunner for meg å fortsette. Først og fremst det store læringsutbyttet. I tillegg vil denne utdanningen gi meg tittelen Agrotekniker. Det er en fin tittel i landbruket, sier Aspholm.

I tillegg ønsket han å beholde følelsen av samhold som han hadde på forrige utdanning.

– Jeg er en sosial person, og jeg synes det er fint med nye bekjentskaper.

Han håper flere tar mot til seg og søker landbruksutdanning.

– Det er bare å gjøre det, hopp i det. Man blir aldri ferdig utlært, og man kan stadig utvikle seg selv. Fagskolen Innlandet er en fin arene for å kunne ta til deg kunnskap og ny kompetanse. Alder skjemmer ingen, der er det plass til alle med interesse, sier Aspholm.