Nasjonalt studentombud på plass for fagskolestudenter. Gir fagskolestudenter en uavhengig støttespiller

Torill Varberg er nytt ombud, og under besøket på Fagskolen Innlandet lot hun seg imponere.

– Jeg ble oppriktig imponert over systemet som var på plass med rådgivertjenester, jurist og fokus på kvalitet i studentsaker. Det er ikke alle som er like strukturerte, sier Varberg.

Ett ombud for alle fagskolestudenter

Studentombud er ikke nytt i seg selv, men det er nytt at alle fagskolestudenter nå er omfattet av en felles, nasjonal ordning. Universitets- og høyskolesektoren fikk krav om studentombud i 2018. Fra i år er ordningen også lovfestet i fagskoleloven.

Bakgrunnen er enkel. Det er en tydelig maktubalanse mellom utdanningsinstitusjon og student. Mange studenter opplever det både krevende og utrygt å stå alene i saker som handler om eksamen, klage, tilrettelegging eller studieprogresjon.

– Studentene trenger en nøytral og uavhengig part som kan gi råd når noe skurrer i studiesituasjonen. Vi representerer ikke studenten, og vi representerer ikke fagskolen. Vi representerer regelverket, forklarer Varberg.

Det nasjonale studentombudet er organisert i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og er tilgjengelig for alle fagskolestudenter, uavhengig av studiested.

Tre hovedområder

Hva er så de typiske sakene hvor studentene trenger bistand?

Erfaringen fra universitets- og høyskolesektoren viser at sakene ofte faller i tre hovedkategorier.

Den første gruppen er studenter som er usikre på rettighetene sine.

– Det kan være at de ikke får svar, eller at vedtak er dårlig begrunnet. Resultatet kan være riktig, men studenten forstår ikke hvorfor. Noen ganger er det småting som egentlig burde vært løst internt på skolen, men hvor informasjonen ikke er god nok, sier hun.

Den andre kategorien er saker der det faktisk har skjedd en feil i saksbehandlingen. Det kan gjelde eksamen, opptak eller tilrettelegging.

– Her kan vi være en sparringspartner både for studenten og fagskolen. I stedet for at alt må gjennom en full klageprosess, kan skolen selv rette opp vedtak når de ser at noe er gjort feil. Vår rolle er å bidra til at vedtakene blir riktige og godt begrunnet, forklarer Varberg.

Den tredje gruppen er studenter som har behov for å snakke med en uavhengig part om alvorlige eller sensitive forhold.

– Vi har taushetsplikt, og studentene kan drøfte saken med oss før de eventuelt varsler internt. Det kan for eksempel gjelde saker om seksuell trakassering eller andre kritikkverdige forhold.

Fagskolen Innlandet som foregangsskole

Under besøket på Gjøvik fikk Varberg møte studenter, rådgivere og andre nøkkelpersoner. Skolen har de siste årene vokst kraftig, samtidig som den har prioritert et systematisk arbeid rundt studentoppfølging, kvalitet og skikkethet.

– Fagskolen Innlandet har et apparat som mange andre kan lære av. Når man vokser så raskt som dere har gjort, vil det alltid være noen voksesmerter. Der kan vi være en ekstra støttespiller når det dukker opp krevende saker, sier Varberg.

For Fagskolen Innlandet betyr det at studentene nå får en kanal utenfor skolen, samtidig som fagskolen får en partner som kan bidra til kvalitet i arbeidet.

Mellom jus og praksis

Varberg har selv bakgrunn som jurist og ti års erfaring som studentombud i universitets- og høyskolesektoren. I tillegg har hun videreutdanning i konflikthåndtering og er utdannet konfliktmegler.

Selv om hun hadde lite detaljkunnskap om fagskolesektoren da hun startet i stillingen, opplever hun overgangen fra universitets- og høyskolesektoren som både naturlig og viktig.

– Jeg vokste opp med en mor, som var leder ved det som den gang het arbeidskontoret. Hun var veldig opptatt av at ungdom ikke skulle bli gående utenfor arbeidslivet. For mange var fagskolen nøkkelen til jobb, kompetanseheving og bedre lønn. Den tanken har jeg tatt med meg videre.

Mange fagskolestudenter kombinerer nettopp jobb, familie og studier. For flere er det en utfordring å ha oversikt over rettigheter og muligheter.

– Når livet er fullt, er det ikke alltid du har kapasitet til å lese deg opp på regelverk. Da kan terskelen være høy for å ta tak hvis noe oppleves urettferdig. Vi skal bidra til å senke den terskelen, sier Varberg.

Studenttilbud

I første omgang handler arbeidet om å gjøre ordningen kjent. Her er samarbeidet med fagskolene avgjørende.

– Rådgiverne og de lokale tjenestene er våre viktigste ambassadører. Vi kommer til å delta på samlinger og studentarrangementer, og samtidig sikre tydelig informasjon på nett og i skolens kanaler, forteller Varberg.

Skolene får materiell som kan brukes i møte med nye og nåværende studenter, både i undervisning og i rådgivning.

– Vi skal ikke ta over jobben som gjøres lokalt. Vi skal være et supplement. Der fagskolen står midt i hverdagen med opptak, undervisning og eksamen, kan vi være et sted studentene kan gå når noe oppleves vanskelig.